Truls Olufsen Mehus
Førstekandidat for Konservativt ved stortingsvalget 2025
Kjell Skartveit
Tredjekandidat for Konservativt ved stortingsvalget 2025
Publisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetskontrollert av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.
DEBATT: Mennene på Eidsvoll ønsket frihet fra eneveldet, da blir det vanskelig å se at prideflagget har en naturlig plass på vår nasjonaldag.
Hører et prideflagg hjemme på et 17. mai program? Svaret er ja, skal vi tro leder av 17. mai-komiteen i Vikevåg, Pål Hausken. Han viser til at prideflagget er en naturlig del av nasjonaldagen, hvor vi feirer både grunnloven og de verdiene 17. mai handler om, som frihet, demokrati, likeverd og mangfold.
17. mai er Norges nasjonaldag, vår feiring av Grunnloven fra 1814, og det handler ikke bare om nasjonal selvstendighet, men like mye om et oppgjør med eneveldet.
Da den danske kronprinsen Kristian Fredrik etter fredsoppgjøret i Kiel samlet det norske folk til kamp for selvstendighet, var folkets krav entydig: De ønsket et konstitusjonelt kongedømme, ikke det eneveldet Kristian Fredrik i utgangspunktet representerte.
Under Danmark hadde Norge levd med enevelde siden 1660, der den politiske hverdagen handlet om konformitet, undertrykkelse og fravær av ytringsfrihet. Det var denne styreformen den grunnlovgivende forsamling ønsket å kvitte seg med da de vedtok grunnloven 17. mai 1814. De ønsket frihet.
Med dette historiske bakteppet er det vanskelig å se at prideflagg har en naturlig plass på vår nasjonaldag, og det stadfestes av for eksempel Høyres Tina Bru som i en debatt med KrFs Dag Inge Ulstein hevder «Det handler om at dette flagget skal vi ikke gjøre til noe annet enn det er», og at prideflagget «er bare et symbol på frihet, på fellesskap og på at du skal få være glad i den du er glad i. Det symboliserer kjærlighet».
Tina Brus krav om enighet viser at prideflagget representerer et politisk program som forutsetter at vi må gå i takt i tunge og omstridte etiske spørsmål, noe som fører til undertrykkelse av ytringsfriheten. Selv det å mene noe om prideflaggets ideologiske mening blir altså stemplet som uholdbart, som en krenkelse av mangfoldet og krav om likeverd. Men da har vi beveget oss svært langt fra idealene fra 1814 og de ideene som lå til grunn for vår grunnlov.
Det norske flagget samler nasjonen. Prideflagget ser ut til å splitte den, og prideflaggets tilhengere bør derfor bruke andre anledninger til sin politiske kamp.
Publisert:
Publisert: 13. mai 2025 16:06