Det må være regjeringens ansvar å sørge for at datasentre blir vedtatt etter demokratiske prinsipper

AFTENBLADET MENER: Det må være regjeringens ansvar å sørge for at datasentre blir vedtatt etter demokratiske prinsipper og skikkelige konsekvensutredninger.

Hogst av trær startet i vår, uten at det er utarbeidet en skikkelig konsekvensutredning av byggingen av det enorme datasenteret på Tonstad. Foto: Tor Inge Jøssang

Kommunestyret i Sirdal behandlet torsdag klagene fra hytteeiere, naboer og organisasjoner mot datasenteret på Tonstad, etter pålegg fra Statsforvalteren. Klagene ble ikke tatt til følge. Nå går saken videre til Statsforvalteren i Agder for endelig avgjørelse.

Klagene handler om at planbestemmelsene for utbygging av området i utgangspunktet ikke nevnte datasenter direkte. Kommunestyret vedtok i 2024 å legge inn «annen næring, herunder datasenter» i reguleringsbestemmelsene. Endringen ble behandlet som en forenklet sak.

Klagerne mener datasenteret er så stort og krevende at saken skulle vært behandlet som en ordinær reguleringssak, med konsekvensutredning og bred høring.

Strøm og støy

Et datasenter bruker store mengder strøm, og et KIKIkunstig intelligens-datasenter bruker enda mer strøm. Ifølge DNV «bidrar fremveksten av datasentre til å øke historisk lave strømpriser og beslaglegger plass i nettkøer, som særlig vil ramme norsk industri».

I tillegg er det blant annet mye støy fra datasentre, testing av dieselaggregater fører til store utslipp og store mengder vann brukes til nedkjøling.

Lokalt blir disse datasentrene solgt inn til politikerne som bare oppside: jobber, en del av den økonomiske fremtiden, tjene masse penger. Men det som ofte kjennetegner prosessene er hemmelighold, uklarheter, ingen eller få miljømessige reguleringer, raske prosesser og manglende informasjon til datasentrenes naboer.

Erin Brockovich, som engasjerte seg i drikkevannskontaminering-saken i Hinkley i i USA i1993, er nå engasjert i folks protester mot datasentre.

I et intervju med den britiske avisen The Guardian nylig sa hun at folk forteller den samme historien om datasentre over hele verden:

«Hvorfor visste jeg ikke om dette? Hvordan kunne denne byggingen bare starte? Hva skjer med ressursene våre, og med naturen? Hvem skal betale for dette? Hva er helseeffektene av dette?».

Demokrati

I en kronikk i Aftenbladet denne uken skrev Astrid T. Sinnes, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, om det hun kalte «demokrativasking». Prosesser som fremstår åpne og inkluderende, men som i liten grad gir innbyggerne reell innflytelse.

Når datasentre nå utgjør halve strømkøen i Norge, må vi få kriterier for hvilke datasentre som er samfunnskritiske for Norge og hvilke som ikke er det. Vi trenger ikke alle datasentrene til norsk dataforbruk.

Konfliktene rundt datasenteret på Tonstad viser også at det må være nasjonale retningslinjer for hvordan man behandler datasenterutbygginger. Og krav om uavhengige konsekvensutredninger, som ser på konsekvensene for miljø og samfunn, og der lokalbefolkningen får reell innflyelse over prosessene.