Det koker i Sametingene i norden – Sverige og Finland nekter folk adgang

Det ble en turbulent start for den nyvalgte sametingspresidenten i Finland, som vant valget i januar i år.

Pirita Näkkäläjärvi har hatt lite tid til å jobbe med hjertesakene hun brenner for, nemlig å bevare de samiske språkene og kulturen.

I stedet har det vært strid om hvem som skal få være med og bestemme i finsk Sápmi.

Årsaken var at det finske Sametinget hadde stengt ute 65 personer, som de mente ikke oppfylte kriteriene for å stå i valgmanntallet.

Flere av disse klagde. Näkkäläjärvi blir engasjert når hun snakker om hvordan Høyesterett i Finland annullerte valget deres, og krevde at disse likevel skulle få delta i et nytt valg.

Loga maiddái sámegillii:

I løpet av de siste ti årene har Høyesterett avgjort at totalt 161 personer skal være en del av det samiske demokratiet. Til tross for sterke protester fra det finske Sametinget.

Selv om 161 stemmer ikke høres mye ut, så er det ifølge sametingspresidenten en stor andel av de som stemmer.

– Det er bare 10.000 samer her i Finland. Rundt 6000 av dem er voksne, som kan stemme, sier Näkkäläjärvi.

Ifølge sametingspresidenten er det rundt halvparten som deltar i valget.

– Med 161 stemmer kan du få inn ganske mange representanter, sier hun.

– På finsk side er vi ganske strenge i å kontrollere innføringen i det samiske parlamentets valgmanntall. Hvis du ikke oppfyller det subjektive kriteriet og et av de tre objektive kriteriene, så kan du ikke bli akseptert. Det er ganske enkelt, sier Näkkäläjärvi.

I teorien er det kanskje det, men realiteten er ikke like enkel.

Felles for sametingene i Norge, Sverige og Finland er at for å kunne delta i valget, så må du oppfatte deg som samisk.

I Sverige må du ha minst én besteforelder som snakket samisk hjemme. I Finland må minst en besteforelder ha hatt samisk som førstespråk. I Norge er dette kriteriet utvidet til at man kan ha hatt en oldeforelder som snakket samisk hjemme.

Problemet for mange er at dette kan være vanskelig å dokumentere.

Men i Finland har de et eget tilleggskriterium. Der kan nemlig alle som kan vise til at deres forfedre betalte en såkalt «lappskatt», kreve å få stemme og stille til valg.

Sametingspresidenten mener det har ført til at det har åpnet opp for at folk som ikke er samiske kan påvirke det samiske demokratiet.

– Dette lapp-kriteriet, selv navnet er ganske rasistisk. Og problemet er at i gamle dager var de som betalte «lapp-skatt» ikke bare samer, men finner og kareler, sier Näkkäläjärvi.

Derfor har det finske Sametinget avvist personer som har søkt om å få være med på dette grunnlaget.

Men klagerne mente de har blitt utestengt på ulovlig vis.

FN mener Høyesteretts avgjørelse har ført til at så mange som 53 personer kunne delta i sametingsvalget, uten at de har kontrollert om de oppfyller noen av kriteriene. Høyesterett hadde gjort en sannsynlighetsberegning om klagerne skulle få stå der. Det mener FN er et brudd på menneskerettighetene og samenes selvråderett i sine organer.

Den finske sametingspresidenten mener det har skjedd en stor endring i holdningen til det samiske samfunnet de siste 30 årene.

Näkkäläjärvi tror mange har meldt seg inn fordi de tror det kan gi dem fordeler og rettigheter i fremtiden, til blant annet eiendom, jakt og fiske i samiske områder.

Også andre steder i verden blir det skrevet om folk som hevder at de er urfolk, for å skaffe seg fordeler. I Canada blir de kalt «pretendians».

Nylig måtte en kanadisk minister gå av, etter at han hadde hevdet at han hadde urfolks-aner, uten at han kunne vise til at dette stemte.

Ifølge artikkelen til NY Times går kritikken ut på at han kan ha fått økonomiske fordeler gjennom hans tidligere bedrift, som solgte medisinsk utstyr. De ble anklaget for å hevde å være eid av urfolk, som gjør at bedriften kunne få statlige kontrakter som var reservert for urfolk.

I slutten av november skrev CTV-news at bedriften mistet sine kontrakter med kanadiske myndigheter.

Svenske lurte seg inn

Også i Norden har det vært debatt rundt det samiske demokratiet.

Samtidig som det er et ønske om at flere samer melder seg inn i valgmanntallet til Sametinget i Norge, har enkelte vært redd for at det ikke er godt nytt for samenes demokrati.

I et leserinnlegg blir kriteriene omtalt som så vide at de kan føre til at Sametinget blir en «trojansk hest». Professor emeritus, Ivar Bjørklund ved UiT Norges arktiske universitet og høgskolelektor Line Kalak ved Samisk høgskole, skriver at Sametinget kan risikere å bli et organ for de som jobber mer for egne interesser, enn for samisk språk og kultur.

De siste årene har mange i Norge ønsket å ta tilbake sin samiske identitet, og et viktig steg har for mange vært å søke om å bli en del av valgmanntallet.

Grafen over viser økningen i Norge. Det som samtidig har skjedd er at mandatfordeling har forskjøvet seg.

Det er nå langt flere velgere utenfor de kjernesamiske områdene, som typisk har vært i Indre Finnmark, der både kultur og det samiske språket fremdeles står sterkt.

Kartet nedenfor viser hvilke valgkretser i Sametingets valgmanntall som har økt mest i perioden 2013 til 2023.

Fremskrittspartiet har blant annet vært helt tydelig på at de ønsker å legge ned Sametinget.

I 2013 ble svenske Max Erik Mackhé oppfordret til å melde seg inn og stille til valg i det svenske Sametinget av en venn.

I ungdomsårene hadde Mackhé jobbet som dreng i reindrifta. Han hadde forelsket seg i kulturen og språket.

Vennen mente at Mackhé kunne melde seg inn i valgmanntallet, selv om han ikke kunne krysse ja på alle kriteriene.

Mackhé hadde flyttet og bodde i et samisk område, jobbet i samisk næring og hadde lært seg samisk. Men han oppfylte ikke det objektive kriteriet, siden ingen i nær familie hadde snakket samisk hjemme.

Det ga Mackhé en idé. Han ville sjekke om det virkelig var så lett å komme inn. Han sendte inn en søknad både til det svenske og det norske Sametinget.

Det er elleve år siden han tok kompisen på ordet, og blogget om forsøket på å bli en del av det samiske demokratiet, både på svensk og norsk side. Forsøket fikk mye oppmerksomhet i både svensk og norsk presse.

Fra Sametinget i Sverige hørte han ingenting.

Men en svensk, ikke-same, klarte å lure seg inn i valgmanntallet til Sametinget i Norge.

Siden kom det et nytt brev fra Sametinget i Norge. Med bakgrunn i det som kom fram i hans blogg og i media, om at han hadde lurt seg inn, ville han fortsatt stå i valgmanntallet?

Det ville han ikke. Han hadde fått fram sitt poeng og vist fram problemet med kriteriene og kontrollen av de som melder seg inn.

– Jeg hadde hørt at personer som jeg hadde blitt kjent med på samiskkurs, som sa at de ikke var samer, likevel hadde søkt seg inn til valgmanntallet. Det var litt provoserende, sier Mackhé.

– Hvorfor det?

– Det samiske samfunnet som jeg levde i var tuftet på gjensidig respekt. Samtidig så jeg hvor skjørt og utsatt det var.

I hans øyne er samer de som er oppvokst med samisk språk og kultur i hjemmet. Han mener de som har en samisk identitet, bør bli kjent med språket, kulturen og det samiske samfunnet, før de krever å få delta i valg og det samiske demokratiet.

– Jeg ser jo hvor truet det er, og det har jo helt åpenbare risikoer når hvem som helst kan komme inn på Sametinget.

NRK har tidligere skrevet om en politiker som lette etter sine samiske aner, for å kunne kjempe for gruvedrift på Sametinget.

På den ene siden får NSR, som er en av de ledende partiene på Sametinget, kritikk for at de jobber mest for de tradisjonelle samiske næringene, som reindrift.

Kritikerne på motsatt side, som Nordkalottfolket, mener Sametinget ikke bør stille seg i veien for industribygging hvis det kan berge småsamfunn.

Åpner for å kaste ut folk

Sametinget i Norge har sagt at de åpner for å kaste ut folk fra valgmanntallet, dersom dette er personer som offentlig har uttalt at de ikke oppfyller valgmanntallets kriterier.

Det skjer etter NRKs avsløringer om at flere personer har meldt seg inn, uten å oppfylle kriteriene for å stå der.

– Hvis noen offentlig, på en tydelig måte, har erkjent at man har gitt feilaktige opplysninger med vilje, så vil det være naturlig å foreta en ny vurdering og eventuelt omgjøre et vedtak om innskrivning, sier plenumsleder Tom Sottinen (Ap).

De har stolt på at det folk oppgir i sine søknader har vært korrekt. Det har vært et tillitsbasert system.

Nå har de kommet med klare presiseringer om hvilken dokumentasjon folk må legge ved.

De har ikke en oversikt over hvor mange som har fått godkjent søknaden sin i årmen 12 skal så langt i år ha fått avslag.

Grunnen til avslagene kan være at noen ikke fyller ikke 18 år dette året, andre har krysset nei på objektive eller subjektive kriterier, andre har ikke levert tilleggsopplysninger som de har spurt etter.

Hvor mange som har fått avslag siden forrige valg har de ikke tall på..

Til sammenligning har deres svenske kolleger gitt avslag til 138 personer, som har søkt om å få stemme til valget til neste år. Disse har søkt etter siste valg i 2021.

Frem til 15. desember er det lagt ut navnelister med oversikt over alle som kan stemme til sametingsvalget i Sverige.

Det skjer også i Norge annethvert år. Årsaken er at deres «likemenn» skal kunne sjekke og kontrollere at de som er ført opp i valgmanntallet faktisk har en rett til å stå der.

Dersom noen mener at personer på listen ikke oppfyller kriteriene, kan de klage.

Det var det som skjedde i saken der stortingspolitiker og tidligere minister fra Senterpartiet, Sandra Borch, og den daværende ordføreren for Senterpartiet i Lavangen ble klaget inn i 2013.

I Sverige strammet de inn kontrollene før valget i 2021.

Leder for valgnemnden i det svenske Sametinget, Jennie Granberg, sier de blant annet hadde avdekket at flere som var gift med en same, hadde søkt og blitt en del av valgmanntallet.

Disse har ikke blitt kastet ut, men Granberg er tydelig på at de ikke ville fått lov til å delta i valget dersom de hadde søkt i dag.

– Det er viktig å huske at vi ikke snakker om etnisitet. Vi snakker om de som har hatt samisk som språk i hjemmet, sier Granberg.

Hun sier de nå går grundig gjennom dokumentasjonen til de som søker om å få være med i det samiske demokratiet.

– Vi tviler ikke på at de er samer, men det har gått for mange generasjoner siden det var snakket samisk i hjemmet, sier Granberg.

I midten av desember skal sametingspolitikere fra Sverige, Finland og Norge møtes i Helsinki. Målet å lære av hverandre.

I 2017 ble det forhandlet fram en «Nordisk samekonvensjon», men denne er ikke fortsatt ikke godkjent i alle landene.

Den finske sametingspresidenten håper de med tiden kan bli enig om like regler for hvem som skal få lov til delta i de samiske demokratiet.

– Dette handler om legitimiteten til de samiske parlamentene, hvordan vi skal beskytte dem, og sørge for at de virkelig er samenes stemme i hvert av landene, sier sametingspresident Pirita Näkkäläjärvi.