Det kan bli bråstans i ansettelser i Oslo. Byrådet mener de rødgrønne ansatte for mange.

Finansbyråd Hallstein Bjercke (V) vurderer å innføre midlertidig ansettelsesstopp i hele Oslo kommune. Noen få grupper kan få unntak.

Finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener de rødgrønne la seg til et altfor høyt driftsnivå under sine åtte år. Nå vil han stramme inn. Foto: Terje Pedersen, NTB

Aftenposten skrev tirsdag om det nå er det høyeste antall overtallige i Oslo kommune på 20 år. I bydelene og etatene kuttes det også i mange midlertidige stillinger. Antallet ventes å øke enda mer de nærmeste årene.

Bakgrunnen er en ny og tøffere økonomisk virkelighet for Oslo. Godt over 2 milliarder kroner skal spares de neste tre årene.

– Vi må få kontroll på økonomien igjen og tilpasse driftsnivået i kommunen til lavere inntekter fremover, sier finansbyråd Hallstein Bjercke (V).

Vurderer ansettelsesstopp

Han varsler nå at byrådet vurderer å innføre en midlertidig ekstern ansettelsesstopp i hele kommunen. Da vil ledige stillinger kun utlyses internt. Det for å sjekke om det finnes overtallige som er aktuelle for stillingene.

Bjercke sier det vil bli vurdert å gjøre noen unntak fra ansettelsesstoppen, dersom den innføres.

Ifølge et internt notat som Aftenposten har fått tilgang til, gjelder det for toppledere i kommunen, sykepleiere, undervisningsstillinger og pedagogiske ledere.

Det vurderes også flere tiltak for å håndtere overtallighet, heter det i notatet.

Skylder på forgjengerne

Oslo kommune er landet største arbeidsgiver og hadde pr. februar nær 57.000 ansatte fordelt på nær 46.000 årsverk.

Når over 2 milliarder kroner skal spares inn, kan det ikke skje uten å få ned antallet ansatte, fastslår finansbyråden.

Han peker på at mens folketallet i hovedstaden vokste med 11 prosent de siste ni årene, så har antall ansatte i kommunen økt med 23 prosent i samme periode.

Bjercke mener utgiftene stabiliserte seg på et for høyt nivå under det forrige rødgrønne byrådet. Det var åtte gode år økonomisk med eiendomsskatt, økte statlige overføringer og uvanlig høye skatteinntekter, sier han.

– Jeg tenker at de rødgrønne har økt de faste driftskostnadene i kommunen for mye. Blant annet gjennom for mange nye faste ansatte. Utfordringen med det er at det er veldig krevende når konjunkturen snur og inntektene blir lavere, sier han.

Aps gruppeleder Marthe Scharning Lund avviser kritikken fra finansbyråden: – Dette viser at vi igjen har et kalkulatorbyråd som vil tilby minimumsvelferd og heller prioritere skattekutt til de dyreste boligene, sier hun. Foto: Olav Olsen, Aftenposten

Avviser overbemanning

Aps gruppeleder i Oslo, Marthe Scharning Lund er helt uenig i at de rødgrønne ansatte for mange.

– Da vi tok over etter 18 år med høyrestyre, var barnehagekøene Norges lengste og hjemmetjenestene styrt med stoppeklokke. Det kunne vi ikke la fortsette. Derfor har vi styrket velferden og ansatt folk der det trengs, sier Lund.

– Vi opprettet over 3500 nye barnehageplasser med opp mot 1000 nye ansatte, ansatte 1200 flere lærere, og fikk 1150 flere ansatte i hjemmetjenestene, fordi flere eldre bor hjemme lenger. Antallet kommunale jordmødre har økt med 150 prosent, og 5200 flere har fått heltidsjobb i Oslo kommune siden 2015. Det er ikke overbemanning – det er nødvendige velferdstjenester, sier Lund.

Kutter mest neste år

Allerede tidlig i fjor sommer kom byrået med et stormvarsel om økonomien i hovedstaden.

Nedgang i skatteinntekter, dyrtid og regjeringens nye inntektssystem for kommuner fikk Oslos inntekter til å stupe. I tillegg valgte byrådet å kutte i eiendomsskatten, og de har sine egne dyre valgkampløfter å finansiere, som billigere månedskort.

Byrådet har nå startet et stort effektiviseringsprogram i hele kommunen for å møte den nye økonomiske situasjonen. Alle bydeler og virksomheter saumfares for å identifisere unødvendig dobbeltarbeid og potensial for effektivisering. Konsulentselskapene PWC og Oslo Economics er hyret inn for å hjelpe kommunen å kutte kostnader.

Byrådet har også satt i gang en bydelsreform, som kan ende med færre bydeler og behov for færre ansatte. Under forrige bydelsreform i 2004, ble 150–200 ansatte overtallige, skrev NTB den gangen.

– 2025 blir et omstillingsår i Oslo kommune. I 2026 skal vi kutte mest. Derfor bruker vi 2025 for å forberede oss, blant annet med effektiviseringsprogrammet, sier Bjercke.

Lover «kloke kutt»

Byrådet ville hatt mange hundre millioner kroner mer å rutte med hvis de hadde fortsatt den rødgrønne eiendomsskatten. Bjercke sier at de ikke ønsker å skyve utgiftene over på innbyggerne.

– Er ikke kutt i tjenestene bare en annen måte å skyve utgiftene over på innbyggerne på?

– Både med og uten eiendomsskatten må Oslo kommune omstille virksomheten. Kommunen har over flere år hatt et for høyt driftsnivå, sier han.

Bjercke sier byrådet er opptatt av å skjerme de ansatte som jobber tettest ut mot innbyggerne. Det er fellestjenester, som for eksempel regnskap, som skal sentraliseres. Slik kan man oppbemanne i for eksempel helse- og omsorgssektoren.

– Det er ikke tvil om at det blir krevende. Men vi skal forsøke å effektivisere klokt og øke produktiviteten vår. Optimalt sett så skal tjenestene kunne bli bedre og billigere. Så vet vi at det er vanskelig, sier Bjercke.