Det høres ikke bra ut å be statsråder skylle munnen

Justisminister Emilie Enger Mehl bør ikke anklage Ap-folk i Innlandet for prostitusjon. Men saftig og friskt må hun få lov til å snakke. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Ordbruken om det som skjer i fylkene, er stort sett aldri for sterk. Den er for slapp og daff.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det høres ikke bra ut å be statsråder skylle munnen sin. Statsråder må få ytre seg friskt og frekt om det aller meste her i verden, ja, selv om det som skjer i fylkespolitikk.

Men så har det altså dukket opp et opprop fra 12 sentrale fylkespolitikere som ber statsråder skjerpe seg. De må ikke sitte i Oslo og snakke respektløst om ting de ikke bestemmer over selv.

«Det er ikke akseptabelt at representanter for regjeringen blander seg inn på en utidig måte i forvaltningsnivåer som ligger utenfor deres mandat. Det setter samhandlingen med regjeringen i et dilemma», heter det i oppropet. Av de 12 underskriverne er det fem fylkesordførere fra Høyre, fem fylkesordførere fra Arbeiderpartiet pluss Høyres fylkesrådsleder Anette Solli i Akershus og finansbyråd Hallstein Bjercke fra Venstre i Oslo.

Det er særlig skolestriden i Innlandet som ligger bak. Justisminister Emilie Enger Mehl ble rasende da hennes egen videregående skole på Flisa og fire andre skolesteder ble foreslått nedlagt av Arbeiderpartiet og Høyre. Mehl fra Senterpartiet anklaget Aps fylkespolitikere for å ha «prostituert seg» ved å gå sammen med Høyre.

Aps fylkesordfører Thomas Breen likte det veldig dårlig. Det var lett å skjønne, for prostituert seg hadde Breen virkelig ikke gjort. Statsråd Mehl burde aldri ha brukt det ordet. Men det er et stykke fra å kreve seg frikjent fra prostitusjon til å sende av gårde det ømskinnede oppropet til landets statsråder.

Det påhviler alle politikere å holde en saklig tone, skriver fylkestoppene. Ingen bør bestride det. Statsråder må heller ikke tro at de kan underkjenne vedtak gjort i fylker. Men blande seg og mene må rikspolitikere i storting og regjering få gjøre om lokale forhold.

For eksempel er det lang og god tradisjon for at en rød regjering kan ligge i munnhuggeri med et blått byråd i Oslo og vice versa. Det er ikke ufint eller ødeleggende, men tvert imot berikende for den offentlige debatten.

– Det virker som om Thomas Breen har mistet det helt, sier justisminister Mehl til Nettavisen om oppropet fra fylkesordførerne. Det er ikke så kjemperespektfullt det heller, men må få passere.

For i grove trekk er ikke ordbruken for sterk og temperaturen for høy i norsk fylkespolitikk. Den er i langt de fleste saker heller lav.