«Det handler om ren og skjær menneskelighet. Eller fraværet av den.»

Da Norge i 1940 ble okkupert av nazistene i fem lange år, burde da England ha bombet oss sønder og sammen for å «hjelpe oss og ta ut» nazistene?

Skulle de ha lagt sykehus, skoler og aldershjem i ruiner fordi det kanskje befant seg noen fiender i nærheten?

Skulle de ha blokkert all livsviktig mat og medisiner fra å krysse svenskegrensa, selv om det betydde at barna dine, de eldre og de syke døde sakte og brutalt?

Burde de ha stuet hele den norske sivilbefolkningen sammen på kanten til isøde øverst i Finnmark, uten tak over hodet, uten vann, uten strøm, for så å bombe resten av landet sønder og sammen med unnskyldningen om at det kan være nazister der?

Vi ville reagert med sjokk. Med raseri. Med fortvilelse.

Så hvorfor er det plutselig greit når det skjer i Gaza?

Ja, jeg er fullstendig enig i at det Hamas har gjort og gjør, er grotesk, uakseptabelt og fullstendig avskyelig. Jeg støtter de absolutt ikke og kommer aldri til å gjøre det.

Men dette handler ikke om å velge side og om den ene eller andre har rett. Dette handler om å åpne øynene.

For det som skjer nå er ikke forsvar. Det er ikke presisjon. Det er utslettelse av en befolkning.

Kvinner, menn, barn, eldre, ja hele familier er og blir utslettet.

Tenk om det er dine to barn, Olav på 9 og Lise på 15.

Tenk deg at det er dine gamle foreldre som nettopp fikk trygghetsalarmen montert på aldershjemmet.

Tenk deg at alt du elsker, alt du lever for, hele livet ditt, forsvinner i et inferno av røyk, betong og blod.

Dette fordi noen mener at det kanskje befant seg en fiende i bygget ved siden av.

Dette handler ikke lenger om religion, strategi eller politikk. Det handler om ren og skjær menneskelighet. Eller fraværet av den.

Det kunne vært din kjære lille treåring som ligger sprengt i filler på lekeplassen.

Våkn opp!

Med vennlig hilsen

Bent Sandvand, Feda