Det foregår en ideologisk opprustning i Kina

Det har skjedd en dramatisk endring i forholdet mellom parti og stat i Kina. Det vil få store konsekvenser på sikt, skriver Harald Bøckman. Bildet er fra hundreårsfeiringen av det kinesiske kommunistpartiet i 2021. Foto: Ng Han Guan, AP/NTB

Propagandaapparatet til generalsekretær Xi Jinping arbeider på høygir.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Den ideologiske opprustningen i kinesisk utdanning og forskning de siste årene skyldes primært to fenomener. Det første er skjerpede politiske motsetninger mellom Kina og USA. Det har fått konsekvenser for både utdanningsutveksling og forskningssamarbeid internasjonalt.

I samme periode har det funnet sted en økende politisk ensretting og kontroll innad i Kina, der generalsekretær Xi Jinpings propagandaapparat har arbeidet på høygir.

For å bedre kunne vurdere vilkårene som kinesiske kollegaer arbeider under, og hva det kan innebære for samarbeid innen utdanning og forskning, er det viktig å forstå denne utviklingen både utad og innad.

Sjokket i 1989

Forholdet mellom partiet og staten har svingt med Folkerepublikken Kinas dramatiske historie. Stort sett har det eksistert en viss arbeidsdeling mellom dem, men i de siste årene har det imidlertid skjedd en dramatisk endring. Parti- og statsfunksjoner er ikke bare organisatorisk, men også fysisk, slått sammen på de fleste samfunnsmessige felt.

Det har medført en endring som på sikt vil få store konsekvenser for den kinesiske statsskikken. Vi kan med andre ord i dag mer enn noen gang karakterisere Kina som en partistat.

Endringene i forholdet mellom parti og stat har vært underveis siden 1990-tallet. Det er et resultat av sjokket i 1989 som Tiananmen-bevegelsen ga partiledelsen, men det tok for alvor av fra februar 2018. Det skjedde etter det såkalte tredje plenumsmøtet i 19. sentralkomiteen. (Det tredje plenumsmøtet i en sentralkomités møtesyklus legger ofte føringer for politikken fremover, noe som for øvrig finner sted i disse dager i Beijing.)

Et av Kinas mest prestisjefylte universiteter, Tsinghua (Qinghua), annonserer at Kommunistpartiet har tatt over den direkte styringen av universitetet, og at den tradisjonelle universitetsledelsen er blitt redusert til en parentes, skriver Harald Bøckman. Foto: Skjermdump fra tsinghua.edu.cn

Fudan-universitetet i Shanghai sier i klartekst på sin hjemmeside at universitetetsadministrasjonen «er en integrert administrativ struktur for den ledende gruppen bestående av Fudans partikomité og administrasjon». Det nasjonale akademiet for samfunnsvitenskap har gjort det enda enklere. En såkalt ledende gruppe av partimedlemmer utgjør institusjonens akademiske styre.

«Vår tids marxisme»

Partiets kontroll over undervisnings- og forskningssektoren er med andre ord blitt mer direkte. Det gjelder både strukturering og innhold av undervisningen og strategiske prioriteringer innenfor forskningssektoren. Resultatet er et større ideologisk press for både studenter og forskere, som har fått det mer krevende å navigere i sine arbeidsmiljøer.

Ideologisk og politisk undervisning har alltid vært et obligatorisk fag i Folkerepublikken Kina – fra grunnskole til universitetsnivå. Faget har imidlertid som oftest artet seg som et pliktløp både for lærere og studenter, gjerne som en anledning til å kunne døse av eller surfe på mobilen under lærerens resitasjoner.

I ærlige øyeblikk blir det fra offisielt hold erkjent at den ideologiske og politiske undervisningen er preget av kjedelige lærebøker, en indoktrinerende undervisningsstil og lite sammenheng mellom teori og realiteter.

Den ideologiske opptrappingen av politisk og ideologisk undervisning i høyere utdanning startet med en bredt anlagt konferanse i Beijing i desember 2016. Det har fortsatt gjennom flere større møter og «viktige instrukser» fra Xi Jinping, forrige gang i mai i år. Det har både gått ut på å ruste opp lærerkreftene og å innprente Xis politiske og ideologiske kjepphester på alle utdanningsnivåer.

De «tankene» som blir tilskrevet Xi, blir karakterisert som «vår tids marxisme», dandert med et etter hvert rikholdig arsenal med politiske og ideologiske nyord.

Må fremvise en patriotisk holdning

Denne ideologiske opptrappingen har gjort det viktigere for både lærere, studenter og forskere å demonstrere «riktig» politisk holdning, eller øyentjeneri på godt norsk. Utsiktene til å bli medlem av partiet er viktigere for en karriere innen høyere utdanning enn de fleste andre områder i samfunnet.

Kinesiske studenter og forskere som arbeider ved utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner, blir forventet å fremvise en patriotisk holdning overfor hjemlandet. Kinesiske ambassader har ansatte som har til oppgave å kontrollere studentenes virksomhet (populært kalt «shushu», «onkel»).

Forskere som er partimedlemmer, er forpliktet til å følge partiets retningslinjer for såkalt «enhetsfrontsarbeid».

Det er en gammel tradisjon innenfor kommunistisk organisering som anvendes over et bredt spekter av internasjonale sammenhenger. Enhetsfrontsarbeid betegnes i dag gjerne som «myk maktutøvelse», men i Kinas tilfelle går myk maktutøvelse i mye større grad ut på å fremme offisielle kinesiske synspunkter enn uoffisielle, slik tilfellet er i Vesten.

Som Xi Jinping selv har formulert det, er man forpliktet til å «fortelle historien om Kina på en god måte».

Fra det sinofile til det sinofobe

Den andre siden av enhetsfrontsarbeidet går ut på å samarbeide med eller knytte til seg utenlandske eliter for informasjonsspredning, politisk støtte og strategisk informasjon. Slik relasjonsbygging kan ta forskjellige former. Det omfatter alt fra kultursamarbeid, undervisning og forskning til økonomisk støtte eller industrielt partnerskap og oppkjøp.

Det kan også involvere deltakelse i Kina-sentrert økonomisk virksomhet.

Vestens forhold til Kina har opp gjennom historien svingt fra det sinofile til det sinofobe. Slike svingninger har som oftest skyldtes endringer i politiske forhold i Vesten og i mindre grad endringer innad i Kina.

Forholdet mellom Vesten og Kina i dag er unikt ved at Kina i dag er blitt både premissleverandør og smaksdommer på den globale arenaen. Å navigere relativt trygt under slike forhold vil mer enn noen gang kreve god kunnskap om det politiske landskapet i dagens Kina.

Det gjelder også vilkårene og premissene for utdanningsmessig og vitenskapelig samarbeid som det resulterer i.