Tirsdag 3.2.26 behandlet Stortinget saken om republikk eller fortsatt monarki. Med et meget skuffende resultat for oss i «Norge som republikk».
141 stemte for monarki – 26 for republikk. Det er en nedgang på 9 for republikk fra 2022.
Vi i Norge som republikk får ofte høre at «joda, så klart er det ikke ideelt med monarki og vi ville jo ikke innført det i dag hvis vi allerede hadde vært en republikk…»
Stortinget stemte for å beholde monarkiet
Åpen
Et argument som ble gjentatt av monarkistene på talerstolen og som vi ofte også ellers hører er hvor samlende monarkiet er. Mon dét?
I de europeiske landene som har monarki varierer støtten til monarkiet mellom 50-75 prosent, grovt sagt. I de europeiske republikkene mener ca 95-99 prosent at de fortsatt bør ha republikk og monarkitilhengerne finnes stort sett borti krokene der ekstremhøyre og ultranasjonalistene befinner seg.
Så hva er mest splittende, republikk eller monarki?
Flere, som Even Eriksen sa fra Stortingets talerstol, sier at de er republikanere i hodet, men monarkister i hjertet. Hadde jeg vært stortingsrepresentant ville jeg vært meget forsiktig med å si at jeg ikke rasjonelt kan forsvare mine standpunkt. Særlig når vi vet at Slottet blant annet betaler store summer for årlig å påspandere stortingsrepresentantene en luksuriøs middag der de spaserer over de bonede gulv i flokk og følge og får artige kulepunkter servert av monarken, kreert av den omfangsrike og dyktige kommunikasjonsavdelingen på Slottet. Til utsøkt drikke og skåling. Og så til Lorry for ytterligere skåling. Til og med Rødt-politikerne er med på denne pingvinfesten.
Våre stortingsrepresentanter later også til å tro at monarker klamrer seg til sine troner utelukkende på grunn av godhet.
Vel, hvis vi for eksempel ser på abdikasjoner blant de kongelige i Europa siste 100 år i sammenliknbare land var den siste som abdiserte Margrethe i Danmark på grunn av alder i 2024.
Det har vært 8 abdikasjoner de siste 100 årene. 5 av dem i Belgia og Nederland hvor det er blitt tradisjon å gå av før de blir for gamle og skrøpelige. 3 av de andre på grunn av skandaler: Storbritannia, Belgia og Spania.
Så absolutt ingen påtroppende «unge» monarker har frivillig sagt at «nei, dette er ikke noe for meg, jeg velger heller å skaffe meg en jobb og leve et vanlig liv»
Stadig hører vi hvilket umåtelig offer det er å være regjerende monark, og at det finnes én eneste grunn til at de trer inn i rollen: Godhet og plikt til å tjene landet.
Mon dét?
Er overklassens pliktfølelse så rotfestet? Det er verdt å stille spørsmålet:
Tror virkelig noen at en utsikt til et jetset overklasseliv i luksus med tilgang til makt ikke teller med i kalkulasjonen?
Ønsker vi en videreføring av monarkiet?
Åpen
Nå har «vår» nestemann i rekka, Haakon Magnus fra slekta Schleswig Holstein Sonderburg Glücksburg rukket å bikke 50 år med god margin.
Det er snart hans tur til å velge å ta på seg kronen – eller bestemme hva han vil med resten av livet. Må vi håpe at han velger å abdisere når den tid kommer – eller foretrekker han et liv der alt han og den utvidede familien har behov for er mer enn nok dekket?
All erfaring viser at skandaler uunngåelig følger monarkiet. Både i Spania, England, Nederland, Norge. Og i Danmark. For de interesserte kan jeg i den forbindelse anbefale boka «Døden på Reeperbahn og andre skandaler i de nordiske kongehus» av Øystein Sørensen. Tittelen henspeiler på at «vår» Haakon VIIs far døde i horestrøket i Hamburg.
For overklassen vil alltid uunngåelig stivne og betrakte seg som hevet over alminnelige folk. Det ligger jo i selve begrepet. Og da spesielt de kongelige som i tillegg er utpekt av sin gud til å regjere. Det er i den sammenhengen ikke tilfeldig at «vår» Harald i tett samarbeide med Trond Giske i 2008 instruerte våre folkevalgte til å beholde grunnlovsparagrafen om at «Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion».
Jeg har hatt amerikanske slektninger på besøk i Oslo som får hakeslepp når de får vite at vi fortsatt har et arvelig monarki i Norge. De kvittet seg jo med alle konger for 250 år siden. Det er ikke tilfeldig at parolen mot Trumps maktmisbruk er «No Kings». For ulikt hva norske politikere later til å tro betrakter ikke resten av verden monarkier som en «smart up to date» ordning, men noe herk de med glede har kvittet seg med. Antallet monarkier i verden går jo uunngåelig ned. Og antall republikker stiger. Ett eneste europeisk land har gått motsatt vei de siste 100 år og det var da diktatoren Franco gjeninnførte monarkiet i Spania mot folkets vilje.
Spesielt patetisk er det å se at næringsliv og Innovasjon Norge tror at det er lurt med kongelige på utenlandstur. Det knises nok over naive skandinaver både her og der. «Tror de faktisk at en slik figur skal selge Norge?»
Stortingsrepresentanter er etter min erfaring ikke prinsipielle monarkister, men stemmer som de andre.
Så Storting: Stem for republikk ved neste anledning som ser ut til å bli i 2030 etter den misbrukte sjansen 3.2.26.






English (US)