Det er på tide å gjenåpne studier i klassisk kunst

Mange har fått med seg NRK-serien om Odd Nerdrum og hans virke som maler og lærer, skriver innleggsforfatteren. Bildet av Nerdrum er tatt i en annen sammenheng. Foto: Stig B. Hansen

Det er ikke et mål å snakke ned noen kunstformer. Men det må være lov å påpeke at vi beveger oss i en veldig ensidig retning.

Det finnes ingen offentlig institusjon som utdanner klassiske kunstnere i Norge. Det til tross for at vi har frembrakt malere som både Edvard Munch og Odd Nerdrum.

Rundt 800.000 nordmenn har fått med seg de første episodene av NRK-serien om Nerdrum og hans virke som maler og lærer. Mange må også ha fått med seg at kunsten som her figurerer, er nettopp figurativ. Motivene er gjenkjennelige, det er mennesker eller andre gjenstander vi vet hva er. Altså et motstykke til den abstrakte kunsten.

De klassiske teknikkene må Norges talentfulle kunstnerspirer enten til utlandet eller til Nerdrums gård i Stavern for å lære. Kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Oslo har pr. i dag ingen professorater som underviser i klassisk figurative teknikker.

Penger til to professorater

Dette manglet også i 1995, da kirke- og utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap) etterlyste mer mangfold i kunstutdanningen. Han tok penselen i en annen hånd og bevilget penger til to professorater ved Kunstakademiet øremerket figurativ skulptur og maleri.

Men hvor er disse professorene nå?

Da jeg for en tid tilbake stilte skriftlig spørsmål til daværende høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp), fikk jeg til svar at hennes departement ikke hadde oversikt over hvor lenge Kunsthøgskolen brukte Hernes’ øremerkede midler på disse to professoratene.

Statsråden tok også klar avstand fra å detaljstyre utdanningsinstitusjonene våre og ga en mer eller mindre treffende konklusjon om at «det utdanningspolitiske hjørnet ønsker jeg ikke å male meg inn i».

Mangfold som kulturpolitisk ideal

Jeg er langt på vei enig i at vi politikere ikke skal blande oss for mye i saker og ting. Men jeg synes ikke Hernes’ innblanding i 1995 var utidig. Vi bør kunne justere kursen og tilrettelegge for mer mangfold. Mangfold er tross alt et kulturpolitisk ideal.

Ifølge Kunsthøgskolens nettsider har fem av syv professorater ved Kunstakademiet samtidskunst som fag. De resterende er det vanskelig for utenforstående å skjønne hva er. Og det er helt greit, men burde ikke en statlig finansiert institusjon også tilby undervisning i den klassiske kunsten?

Til sammenligning underviser man i klassisk musikk på Musikkhøgskolen og i klassisk ballett på Kunsthøgskolen. Da er det ganske absurd at man ikke gjør det samme når det kommer til billedkunst.

Til og med på arkitekturutdanningen ved NTNU har én engasjert professor gått imot en svært ensrettet undervisning og startet opp med kurs i klassisk arkitektur. Nå deltar hundrevis av studenter i underskriftskampanjer for å få utvidet dette tilbudet, og for første gang på 100 år uteksamineres det studenter med klassisk kompetanse.

Beveger oss i ensidig retning

Det er ikke et mål å snakke ned noen kunstformer. Men det må være lov å påpeke at vi beveger oss i en veldig ensidig retning. Tilbakemeldinger fra mange kunstnere jeg snakker med, er klare: Det er et ønske om å lære figurative teknikker.

Men siden det ikke er mulig, velger mange en retning de i utgangspunktet ikke ønsket.

Akkurat som mange av oss ikke ønsker én dominerende aktør i et konkurranseutsatt marked, burde det samme gjelde kunstutdanningen i Norge. Vi bør ha rom for alle.