– Det er mange som går rett forbi alt som heter «edelt»

1 week ago 15

– Vi ser en annen side av saken. Ja, noen kjøper plasttre, men så er det jaggu mange som vil ha et lokalt, bærekraftig og ekte juletre i stua også, sier Ida Marie, som i 12 år nå har drevet juletreproduksjon ved gården som ligger omtrent ei halv mil fra sentrum av Mysen i Østfold.

Produksjon av juletre har det imidlertid vært ved Øierud ganske mye lenger. Det er nemlig over 40 år siden Ida Maries far tok sats og plantet det første feltet med juletrær der. Den gang var det produksjon av stort volum det gikk i, og da Ida Marie og Pål-Simen tok over, forsøkte de seg på det de også.

– Men nå har vi «been there, done that», og har videreutviklet produktet og tilbudet vårt her på gården. Nå ser vi på juletreproduksjonen som ei besøksnæring også, sier Ida Marie, som er fjerde generasjon ved Øierud.

– Nå legger vi opp til at folk skal komme hit for å finne eget tre, og få en opplevelse med på kjøpet.

En endring av tilbudet måtte nesten til for å få tida til å gå opp for både henne og Pål-Simen. Ida Marie er nemlig leder av næringsforeninga i Rakkestad, mens Pål-Simen er daglig leder og eier av Galleri Tonne – Norges største malerikonservator, som driver med restaurering, takstering og innramming av kunst.

– Vi har fulltidsjobber ved siden av juletreproduksjonen begge to. Men vi får energi av å ha mye å gjøre, og trives med høyt turtall, sier Ida Marie, mens Pål-Simen nikker.

Derfor er det med stor iver og glede at de jevnt og trutt er ute i skogen for å stelle med de mange trærne sine.

– For å få fine juletre må man klippe og justere dem flere ganger i løpet av et år. Og så trenger trærne mellom fem til sju år på å vokse seg store nok. Så det ligger en del timer bak hvert tre altså, sier Ida Marie.

Hun forteller at de heldigvis har god hjelp i den eldre generasjonen på gården, og at det fortsatt er sånn at hennes far, Ole Marius, er den som har flest timer ute gjennom året.

– Vi er to generasjoner som samarbeider om både produksjon og salg, smiler hun.

Mot slutten av november begynner sesongen for nettopp salg av juletre å gå i gang ved gården, men selv om man til stadighet kan lese om folk som tar jula i hus tidligere enn før, er det i all hovedsak bedrifter som går til innkjøp da, ifølge Pål-Simen.

– Vi leverer for eksempel juletre til Operaen i Oslo hvert år, og det har vi gjort i år også, sier han.

De to helgene nærmest julaften er det travlere for paret. Da kommer nemlig folk fra både fjern og nær til gården for å kjøpe juletre – enten som allerede er hogd og står klare for henting, eller som må finnes og hogges selv.

Det siste – selvhogst – er noe de satser mer og mer på.

– Det er mange som syns opplevelsen av å hogge eget juletre i seg selv er fantastisk, forteller Ida Marie.

Mange legger også et ekstra besøk innom gården allerede i oktober, for å finne og markere treet som skal hjem til jul da, sier Pål-Simen.

– Så hogger og henter de det nå før jul. Det perfekte juletreet er det jo mange som er på jakt etter, sier han, før han forteller at enkelte også kanskje går litt hardt ut, og velger et tre som ender opp med å bli i største laget i stua.

– Det er alltid noen som gjør det, ja, ler han, mens sønnen Syver og venninnen Julie løper rundt i juletreskogen på jakt etter sine favorittrær.

– Dette, roper Syver og peker mot ei gran som har vokst seg større enn de fleste andre.

– Eller dette, sier Julie, som har funnet en litt mindre fjelledelgran.

Det er i hovedsak de to typene trær Ida Marie og Pål-Simen produserer og selger: Gran og fjelledelgran.

De vokser side om side like ved gården.

– Vi har valgt å drive juletreproduksjon på den måten at vi planter et nytt tre der et tre felles. På den måten får man en skogsfølelse når man er her, siden det da står store og små tre ved siden av hverandre her hele tida, sier Ida Marie.

– Det er litt tungvint, men så bidrar det til totalopplevelsen man får når man kommer hit også, legger Pål-Simen til.

Men hvilket type tre bør man velge?

Det avhenger av hva man ønsker å få ut av juletreet, sier paret. Fjelledelgrana er for eksempel nett og smal og holder godt på barnålene, mens grana på sin side for mange er selve definisjonen av julelukt.

– Selv om fjelledelgran er favoritten til stadig flere kunder, så er det mange som går rett forbi alt som heter «edelt» og bort til den vanlige grana, sier Ida Marie.

Men det er også stadig flere som velger juletre av plast, og for ikke lenge siden testet VG slike trær. Selv om mange av trærne i testen ikke opplevdes særlig naturtro, fikk flere også skryt for å se ut som nettopp «ekte vare».

Plastjuletrær er altså en reell konkurrent til trærne som vokser ved Øierud gård.

Det er også juletrær som importeres fra utlandet. Men antallet importerte trær er – til fordel for Ida Marie og Pål-Simen – i alle fall synkende, ifølge tall fra SSB.

I fjor ble det importert i underkant av 166.000 juletrær til landet, mot litt over 328.000 trær ti år tidligere, i 2013.

– Vi satser uansett på opplevelsen det er å komme hit for å finne og eventuelt hogge juletre selv, sier Ida Marie, som har tro på at det er framtida for dem.

Når folk er innom for å gjøre juletrehandelen, har de også mulighet til både å grille pølser og marshmallows ved bålet, og til å ta en titt innom «mors lille, store egoprosjekt», som Ida Marie selv sier – en liten gårdsbutikk fylt med antikviteter, dekorasjoner og rariteter av ulikt slag. Julenek og julekranser er selvsagt også på plass.

– Med butikken får jeg dyrket egeninteressen min for interiør. Jeg drev en interiørbutikk tidligere, og elsker å finne ting og tang på auksjon, for eksempel. Så det er gamle ting vi har for salg her, smiler Ida Marie.

– Og juletrær, da, konstaterer hun.

Endelig kommer julen! VGs magasin Julegøy er fullstappet med oppgaver, vitser, oppskrifter og historier for de minste. Magasinet er på 100 sider, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt! )