Det er kun vindkraft som kan bidra med de volumene vi har behov for på kort sikt

Kanskje er det i fortvilelse at Naturvernforbundet, DNT Sør og flere andre organisasjoner går ut i Fædrelandsvennen og maner til kamp mot symbolske klimatiltak. Og det er prisverdig at noen slår et slag for naturen. Dessverre kaster de barnet ut med badevannet i sin iver etter å snakke ned vind- og solkraft.

Først og fremst ser forfatterne ut til å tro at vi redder naturen så lenge vi unngår all ny nedbygging av natur. Dette er ikke riktig. Selv om vi stopper all nedbygging av natur i dag, vil de negative virkningene på naturen fra klimaendringene fortsette å vokse og forsterke de negative påvirkningene vi allerede har påført kloden vår. Dette slås tydelig fast av FNs naturpanel IPBES i deres Global Assessment Report.

Vi redder ikke naturen ved å beholde status quo.

Når forfatterne går videre til å hevde at «tusenvis av kvadratkilometer urørt natur» er ofret til vindkraftverk, så fremgår det tydelig at de i liten grad har satt seg inn i hva en vindkraftutbygging er, og hvilke konsekvenser slik utbygging har for naturen. NVE har beregnet at de ca 1400 vindturbinene i Norge legger beslag på ca 27.5 km2 med areal. At vindkraft kan påvirke natur også «på avstand» er det ingen som benekter, men det er ikke belegg for å hevde at naturen er «ofret» fordi man kan se eller høre vindturbiner når man ferdes i den. Når vindkraftverkene en gang legges ned vil disse virkningene også forsvinne.

Alle tiltak vi som samfunn tillater bør selvfølgelig minimere naturtap og konsekvenser for naturen. Det gjelder både vindkraft (les; undertegnede), rypejakt (les: Norges Jeger- og Fiskeforbund) og tilrettelegging for ferdsel i villreinområder (les: DNT Sør). Her oppfatter jeg at alle jobber aktivt både for å avdekke negative konsekvenser av sine og sine medlemmers aktiviteter, og for å minimere disse.

I Norsk Vind sine vindkraftverk som ligger nær hekkeplasser for hubro, har vi sikret en avstand på 1000 meter til nærmeste vindturbin. I tillegg har vi drevet systematisk overvåkning av hubroen siden 2007, for å avdekke om den likevel kan påvirkes av vindturbinene. Disse studiene er nå utvidet med GPS-merking i et forskningsprosjekt som vi utfører sammen med NMBU og Ecofact. Resultatene viser at hubroen hekker og trives, selv om det er kommet vindturbiner i nærheten. Faktisk viser GPS-merking at hubroen bruker områdene mellom vindturbinene til næringssøk. Når veiene som vi har etablert også gir grunneierne mulighet til bedre skjøtsel av kystlynghei, som er en truet naturtype som er viktig for hubroen, så er det ikke gitt at etableringen vindkraftverket er utelukkende negativ for de naturverdiene som finnes.

Det er ingen tvil om at vindkraft er et klimatiltak som kan være en god løsning for å ta bedre vare på kloden vår, så lenge kraften brukes for å kutte utslipp. Og så må selvfølgelig virkningene for natur og samfunn hensyntas og minimeres.

Det er dette som er bakgrunnen for at Norsk Vind ønsker å utrede muligheten for å etablere vindkraftverk ved eksisterende industriområder og annen infrastruktur.

Forfatterne som agiterer mot vindkraft synes videre å ta utgangspunkt i at utbygging av vindkraft er basert på forbruksvekst. Faktisk er det motsatte tilfellet. Om lag halvparten av all energi vi bruker i Norge er i dag fossil. Når vi skal kutte den fossile energibruken, må den erstattes med strøm. Frem mot 2030 kan noe av denne strømmen komme fra energisparing, men det er kun vindkraft som kan bidra med de volumene vi har behov for på kort sikt. Det fantastiske med strøm er at det er så effektivt at totalforbruket av energi reduseres når fossile kraftkilder erstattes.

Utbygging av vindkraft for utfasing av fossil kraft bidrar derfor til forbruksreduksjon. Og samtidig er det lønnsomt!

Det er forståelig at forfatterne trenger en «prygelknabe» i sin argumentasjon for å ta bedre vare på naturen. Men vindkraft hensyntar naturverdier og er et helt nødvendig og virkningsfullt tiltak dersom vi skal skape en bærekraftig fremtid hvor vi kutter klimagassutslipp og samtidig tar vare på de naturverdiene vi har.

Det klarer vi bare om vi makter å holde to tanker i hodet samtidig!