Det er jo galskap

ANTI/NRK og Marcel Zyskind / Mer Film

Kinofilmen «Den stygge stesøsteren» og NRK-serien «Rekviem for Selina» er nærmere virkeligheten enn man skulle tro.

Søndag 13. april kl. 08:59

<-EMMA KLEVEN

2. nestleder i PRESS

Filmen «Den stygge stesøsteren» stiller spørsmålet:

Hvor langt er man villig til å gå for å passe inn?

Filmen er en mørk versjon av Askepott-eventyret, hvor hovedrollen Elvira går langt for å nå skjønnhetsidealene i eventyrsamfunnet hun lever i.

Men Elvira kunne like så godt levd i vår verden, og gjennomgått slankekurer, fettsuging, «nose-job» og holdt seg til et rigid treningsprogram hun hadde kjøpt av en influencer på Instagram.

Den store serie-snakkisen «Rekviem for Selina» på NRK løfter den samme tematikken.

Historien er sterkt inspirert av livet og karrieren til Sophie Elise Isachsen, som også har vært manuskonsulent på serien.

Serien følger karakteren Selina Isabelle fra å være en usikker jente som vokser opp langt mot nord, til å bli en av de største og mektigste influencerne i landet.

Selina Isabelle endrer drastisk på utseendet sitt, og det er blant annet sterke scener fra hun reiser til Tyrkia for å ta silikon i brystene på 18-årsdagen sin.

INSPIRERT AV DE FØRSTE ROSABLOGGERNE: NRK sier at «Rekviem for Selina» er «er en dramaserie om verdens første rosablogger, inspirert av historiene til de første og største influenserne i Skandinavia». Her ser vi Elli Müller Osborne i hovedrollen som Selina Isabelle. Foto: ANTI/NRK

Likheten mellom karakterene Elvira og Selina er stor.

Det ligger en sårbarhet og en usikkerhet i bunnen, og begge karakterene tror at veien til lykke og suksess handler om skjønnhet. Koste hva det koste vil.

Elvira og Selinas historier sier noe om en tendens i nåtiden. Utseendepresset eksisterer nemlig ikke bare på kinolerretet.

Utallige profiler på sosiale medier gir unge mennesker råd om hvordan huden, håret og hver minste del av kroppen kan endres til det bedre.

Plastisk kirurgi normaliseres ved å snakkes om på en lettbeint måte.

Og en ny undersøkelse viser at hver sjette norske kvinne har endret på kroppen sin gjennom kosmetisk kirurgi.

Er det rart usikkerheten gnager i oss?

Vi vet at kosmetisk kirurgi har hatt en drastisk økning de siste årene. Vi vet også at mange unge mennesker forteller om et liv preget av sterkt utseendepress.

VG fortalte om 21 år gamle Øyvår som aldri har følt seg pen.

Hun publiserte en TikTok hvor hun delte tankene sine som gikk viralt over hele verden. I etterkant har hun fått mange meldinger fra andre som kjenner seg igjen i det hun forteller.

Skjønnhetspresset er rundt oss på alle kanter, og dette påvirker daglig psyken til unge mennesker.

Utallige aktører planter et budskap om at man ikke er god nok, og det er ikke rart at mange føler seg helt utilstrekkelig når alt rundt oss virker så perfekt og polert.

«Det snakkes som om usikkerhetene ikke sitter i hodet, men er noe man kan betale seg ut av», skriver influencer og helsefagarbeider Sonja Iren Johnsen i et leserinnlegg i VG.

Vi i Press er veldig glad for at temaer som kroppspress og skjønnhetsidealer får plass i populærkulturen.

Vi setter årlig lys på dette gjennom Gullbarbie-prisen hvor vi nominerer de aktørene som er best på å få unge til å føle seg verst.

Når filmer og serier som mange unge ser, viser hvor opptatt vi som samfunn er av utseende, hjelper det oss å skjønne hvor stort problemet egentlig er.

Og ikke minst hvem det går hardest utover.

Skjønnhetspresset har gått altfor langt, og det får store konsekvenser om vi ikke trekker i bremsen nå.