Det er ikke slik at alle verdens mennesker på flukt står og banker på døren vår

Kristin Clemet og Kjetil Rolness er spaltister i Aftenposten. Foto: Heiko Junge, NTB / Jan T. Espedal, Aftenposten

Det er ikke slik at alle verdens mennesker på flukt står og banker på døren vår.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I sommer har spaltistene Kristin Clemet og Kjetil Rolness kommentert asylpolitikk og den globale flyktningsituasjonen i Aftenposten.

I en tid med rekordmange på flukt i verden er det viktig med et informert ordskifte for å finne ut hvordan best å bidra fremover. Hva må til for å sikre både rettferdighet i asylsystemet og et opplyst ordskifte om den faktiske situasjonen, hvor man skiller mellom begreper som flyktninger og (arbeids) migrasjon?

En opplyst debatt om asylpolitikk er viktig for å forstå de komplekse utfordringene knyttet til migrasjon og menneskerettigheter. Det kan holde politikere ansvarlige og sikre at beslutningene som tas, er til det beste for samfunnet og dem som søker beskyttelse.

Rekordhøyt antall flyktninger

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) arbeider for rettssikkerheten til dem som allerede er kommet til Norge og har søkt beskyttelse her. Med 4000 årlige henvendelser blir de fleste realitetsorientert, men vi går inn i ca. 30 prosent av disse henvendelsene når vi mener det er beskyttelsesbehov.

Begge spaltistene i Aftenposten refererer til det rekordhøye antallet mennesker på flukt.

Clemet setter det rekordhøye antallet mennesker på flukt opp mot dagens situasjon, som hun beskriver som det «urettferdige og moralsk korrupte asylsystemet vi har i dag». Vi er helt enige i at systemet er urettferdig, men hovedutfordringen ligger i at for å kunne søke asyl drives mennesker til smuglere som kan frakte dem til et sted man faktisk kan søke. Denne trenden har tiltatt siden tidlig 1990-tall med høyere murer rundt Europa. Jo høyere man bygger, jo mer ekstreme fluktruter, jo mer urettferdig.

Rolness refererer til leder av Unge Høyre Ola Svenneby og hans forslag om beskyttelse i tredjeland. Lignende tanker ble fremmet i et representantforslag fra Høyre på Stortinget i mai. Her viste man til det den forrige britiske regjering jobbet med i Rwanda. Dette var noe av det første den nye regjeringen vraket da de overtok roret denne sommeren, fordi det er i strid med internasjonale forpliktelser.

Se på de faktiske størrelsene

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var det 117,3 millioner flyktninger ved årsskiftet 2023/2024. Av disse er 68,3 millioner internt fordrevne, altså på flukt i eget land, men ikke har krysset en landegrense. Av dem som har krysset en grense og er flyktninger etter konvensjonens definisjon, har 69 prosent opphold i naboland, til sammen 49 millioner. EU, med Norge og Sveits, mottok i 2023 1,1 millioner søknader om asyl. For Norge var andelen av dette 4257, unntatt ukrainere.

Som tallene over viser, er det ikke slik at alle verdens mennesker på flukt står og banker på døren vår. Av alle verdens fordrevne er det under 1 prosent som faktisk søker om asyl i Europa. At det blant dem som risikerer livet på farefulle ferder, også finnes mennesker uten beskyttelsesbehov, bør ikke overraske noen. Det er det asylprosessens oppgave å avdekke.

Vi nevner at ordinær innvandring til Norge fra EU/EØS-området i 2023 var på 26.802 personer og fra utenfor EØS 11.143, totalt nærmere 38.000. Vi mener det er hensiktsmessig å se på de faktiske størrelsene når vi skal diskutere løsninger.