Det er dessverre mange som er like dømmende og nedlatende som Kaveh Rashidi

Slik jeg ser det, er det beste for babyen å gjennomgå en fødsel uforstyrret og naturlig, skriver Kristin Indreeide. Hun debatterte om temaet uassisterte hjemmefødsler på Dagsnytt 18 1. april. Foto: Skjermdump, NRK

Det er dessverre mange som er like dømmende og nedlatende som Kaveh Rashidi.

Jeg var motdebattanten til lege Kaveh Rashidi på Dagsnytt 18, etter at han skrev i VG at det burde gjøres straffbart for kvinner å føde uassistert.

Han tar feil. Jeg er midt i kjernen. Obstetrisk voldObstetrisk voldBegrepet omfatter alt fra fysisk mishandling til at fødekvinnen blir skjelt ut eller snakket stygt til, at hun blir neglisjert, krenket eller vist manglende respekt (Dagens Medisin). er ifølge forskning en av grunnene til at kvinner føder uassistert. Fjerner vi denne formen for vold, for eksempel i form av straff for dem som utøver den, så vil vi bidra til å forebygge at kvinner blir satt i en situasjon der de heller vil planlegge å føde uassistert enn å føde med helsepersonell.

Det handler ikke om denne «ene kvinnens utsagn om overgrep», som Rashidi påpeker i Aftenposten. Etter Dagsnytt 18 har det haglet inn meldinger til meg fra mange kvinner som er takknemlige og sier at endelig er det noen som tør å sette ord på det de selv har opplevd.

Sannheten er at samfunnet vårt har manglet et språk for den volden mange opplever. Etter at jeg brukte ordet «voldtekt» om min opplevelse, eksploderte bevisstheten rundt, og fornektelsen av, obstetrisk vold. De subjektive opplevelsesordene som ligger under begrepet, blir nå tatt mer i bruk. Dette er ikke støy, det er fakta. Og kanskje også en bevegelse?

Bestemme over egen kropp

Obstetrisk vold er et stort problem over hele verden. Begrepet er anerkjent av FN og Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er de som opplever volden, som har definisjonsmakten på hva de opplever, ikke helsepersonell.

Menneskerettsdomstolen har slått fast at valget av hvordan og hvor fødekvinnen ønsker å føde, er en del av kvinnens privatliv, og beskyttet under Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8. Fødekvinnen har rett til valgfrihet i fødsel.

Personlig autonomi er et grunnleggende prinsipp som innebærer retten til å bestemme over egen kropp. Menneskerettighetene slår fast at staten har et ansvar for å beskytte individets rett til privatliv, og staten skal sikre juridisk rammeverk for å muliggjøre valgfrihet i fødsel.

Jeg tør å argumentere for at staten ikke sikrer nok valgmuligheter for kvinner i Norge når hjemmefødsel med jordmor ikke er en del av det offentlige tilbudet, og når fødestuer blir lagt ned over hele landet.

Staten må også sikre at kvinner som ønsker å føde uassistert, ikke skal bli møtt med fordømmelse, krenkelser eller trusler om vold. Jeg har selv opplevd å bli utsatt for dette i løpet av den siste tidens debatt. Med tydelige retningslinjer og ivaretagelse av våre rettigheter kunne staten bidratt til et annet debattklima.

Rashidi har endret mening om forbud. Men nå foreslår han å innføre meldeplikt mot frifødende. Det han ønsker seg, er tvang mot samtykkekompetente kvinner. Slike holdninger viser at vi trenger tydelige retningslinjer for hvordan helsepersonell skal møte frifødende. Det er dessverre mange som er like dømmende og nedlatende som Rashidi.

England har slike retningslinjer, og vi må følge etter. Vi må verne om frifødende kvinner nå.

Skal vi tale barnas sak, så må vi snakke om hva som faktisk er best for barna. Slik jeg ser det, er det beste for babyen å gjennomgå en fødsel uforstyrret og naturlig. Når babyen er kommet ut, er det mest optimale å bevare tilkobling til morkaken, hud-mot-hud, stimulering fra mor og å begynne amming. I fred og ro. Slik naturen hadde tenkt det. Jeg snakker naturligvis om friske mødre og babyer.

Pengene rår

Helsehjelp er ikke et gode i seg selv hvis den ikke oppnår noe helsefremmende. Å ha tilgang på intervensjoner gjør også at de overbrukes. «Cascade of interventions» er et kjent uttrykk i fødselsverdenen. Helsepersonell skaper problemene de senere må løse. Helsehjelp kan gi iatrogene skaderiatrogene skaderSykdom og plager som er et resultat av en leges uttalelser, undersøkelser eller behandling (SNL).. Helsepersonell gjør «too much too soon». Det er mye frykt, og pengene rår.

Jeg mener at vi i denne debatten ikke må overse skadene påført av helsepersonell mot kvinner og barn. Og hva med dødsfallene? Det må også med når vi diskuterer jussen, det etiske og moralske i dette.

Helsepersonell får strengere straff hvis de bryter en retningslinje enn hvis de bryter loven. Dette har blant andre jordmor Cathrine Trulsvik fortalt om.

Mange jordmødre har fortalt meg at de føler seg presset til å gjøre intervensjoner av frykt for å miste sin autorisasjon og sitt levebrød. Men gjør de en vaginal undersøkelse uten samtykke, som er ulovlig, så skjer det ingenting med deres autorisasjon og levebrød. Juristene og Helsedirektoratet må se på slike farlige dynamikker.

Skal vi gjøre det trygt for barna, må vi forstå hele bildet. Utfordringen ligger i at ingen fødsel er lik, og ingen mødre og barn er like. Derfor må vi gi valgmuligheter, omsorg og støtte.

La oss heller slå ring rundt alle kvinner i denne fasen av livet, uansett hva de velger.