– Det er de andre som gjør feil!

23 hours ago 9

I perioden før og etter at Ole Andreas Sønstvedt (37) ble drept og brent i lavvoen på gården til den nå drapstiltalte kvinnen, jobbet kvinnen deltid på serveringsstedet Myklegard.

Torsdag vitnet driveren av kafeen i drapssaken.

– Det var et krevende arbeidsforhold, for det var så vanskelig å få henne til å lære ting, huske ting, forteller driveren i retten.

Hun forteller at kvinnen kunne slå inn feil mat til kundene i kassa og at det skapte problemer for både kjøkkenet og kundene. Men det største problemet var at hun ikke ville innrømme at hun hadde gjort feil.

– Hun mente at det ikke var hun som gjorde feil. Det var de andre, sier hun.

Ble skremt av reaksjonen

Kafé-driveren forteller at hun tok opp problemet med henne på et møte på kontoret. Hun tror det var en av de første dagene på nyåret i 2024.

– Da jeg spurte tredje gang, ble hun litt annerledes, sier hun i retten.

– Hun ble litt rar. Hun knyttet hendene sine og sa «jeg gjør ikke feil, det er de andre som gjør feil».

– Jeg kjente på ordentlig frykt og ville bare avslutte møtet, sier den tidligere arbeidsgiveren til TV 2 etter at hun har vitnet. Hun legger til:

– Før nyttår kunne hun være fjern, men etter nyttår var det ingen hjemme.

Den drapstiltalte kvinnen i 40-årene har hele tiden nektet straffskyld for drapet. Hennes forklaring er at tre ukjente personer sto bak handlingen mens hun var til stede.

– Tok ikke mange månedene

I retten torsdag ble også Ole Andreas Sønstvedts oppførsel et tema.

En kvinne som tidligere var i et forhold med ham, vitnet via videolink. De møttes da hun skulle selge ham en campingvogn og et spikertelt på fjellet.

– Jeg så på ham som en hyggelig ålreit mann, den gangen. Han var veldig på og kontaktsøkende, forteller kvinnen.

– Men det tok ikke mange månedene før jeg skjønte at han ikke var helt riktig.

Hun forteller at det begynte å komme løgner fra ham.

– Etter hvert som jeg sa jeg ikke ønsket noe mer forhold med ham, så var ikke det noe han godtok.

Kvinnen fikk etter hvert besøksforbud og voldsalarm. Men Sønstvedt fortsatte likevel å plage henne og barna.

– Han flyttet til rett ved der jeg bodde, det syntes jeg var utrolig ekkelt, forteller kvinnen.

– Han brøt besøksforbudet mange ganger. Gikk forbi huset, kikket fra bak busker og trær.

– Han sendte meg bilder av våpen. Da begynte jeg å bli ekstra redd. Jeg tenkte «herregud, skal han drepe meg».

Hun forteller at hun har sett ut av vinduene sine i flere år.

– Jeg har vært veldig bekymret for at han plutselig står et eller annet sted.

– Fortjente uansett ikke å bli drept

Bistandsadvokat, Heidi Ysen, som representerer søsknene og moren til Ole Andreas Sønstvedt, sier det er sårt og vanskelig for de etterlatte å høre beskrivelsene.

– Dette er ting som vi visste ville komme. Det har jo ligget i saken, sier Ysen.

– Dette er jo noe aktoratet bruker som motiv, at han var så vanskelig og problematisk å ha med å gjøre. De har forståelse for at dette kommer opp.

Hun forteller til TV 2 at familien er klar over at han hadde en problematisk og vanskelig barndom og oppvekst, og at det også har preget voksenlivet hans.

– De visste jo ikke alle detaljer før i forbindelse med gjennomgang av saksdokumentene, sier Ysen.

– Vi får ikke gjort noe med det. Han fortjente uansett ikke å bli drept.

– Oppdaget blodflekkene

I retten torsdag vitnet også en av de første politibetjentene som kom til gården etter at Sønstvedt ble meldt savnet.

– Da jeg løftet blikket, oppdaget jeg det som så ut som blodsprut på veggen. Da ble vi enige om å be om bistand fra Kripos.

Slik beskriver politioverbetjent Rune Moen hvordan de ble klar over at de sto overfor en alvorlig drapssak på gården på Løten.

Fram til da var Ole Andreas Sønstvedt (37) ansett som savnet.

Den nå drapstiltalte ekskjæresten hadde fortalt politiet at hun var bekymret etter at hun ikke hadde hørt fra Sønstvedt siden han forlot gården om kvelden nyttårsaften 2023.

24. januar rykket politi og krimteknikere inn for å undersøke eiendommen.

– Vi hadde bedt om bistand fra Kripos med hunder. De var med fra morgenen av, forklarer politioverbetjent Rune Moen i retten torsdag.

Politiet undersøkte bygningene på gården uten å finne noe spesielt. Men så fikk Moen beskjed om at en hund hadde markert ved lavvoen i utkanten av gården.

– Vi ble med ned for å se hva hundene hadde markert på, forklarer Moen.

– Lavvoen var ulåst. Hunden hadde markert ved siden av døra og i forkant av bålpanna, litt til høyre.

Så blodet i lyset fra hodelykta

Han forteller at hundeføreren hadde vært inne i den mørke lavvoen og lyst med lyset fra mobiltelefonen uten å se noe.

Moen hadde hodelykt og oppdaget noen brune flekker der hunden hadde markert ved bålpanna.

– Vi kunne se på noen steiner at det kunne være noe rødbrunt materiale, sier Moen.

Han og kollegaen hentet en murerskje for å grave litt ned i grusen. Noen centimeter ned støtte de på en grønn plastpresenning. Da løftet han blikket og lyset fra hodelykten treffer veggen i lavvoen.

– Jeg ser plutselig at det er masse flekker på veggen, forteller han.