Det blir ikke rentekutt denne gangen heller

Inflasjonen beveger seg i riktig retning. Til tross for dette vil Norges Bank mest sannsynlig la styringsrenten forbli uendret.

Den svenske riksbanken har kuttet renten to ganger i år. EU har kuttet to ganger. Og det ligger forventninger om at USA vil kutte på sitt møte nå i september.

Norges Bank vil offentliggjøre sin rentebeslutning torsdag 19. september. Det aller mest realistiske er at renten forblir uendret. Her hjemme må vi nok vente til begynnelsen av neste år før vi ser noe kutt.

Men hvorfor må vi vente? For å svare på det kan vi se på Sverige og USA. Hvordan begrunnet svenskene at tiden var inne for lavere rente? Og hvorfor forventes det kutt i USA?

Rykende ferske tall viser at inflasjonen (prisstigningen) fortsetter å falle kraftig i Sverige. Den er nå under målet på 2 prosent. Sveriges Riksbank signaliserte i august-møtet at det kan komme ytterligere to eller tre kutt i år.

Vanligvis foretar sentralbankene endringer i renten i steg på 0,25 prosentenheter. Dersom svenskene gjennomfører to kutt til er det rimelig å anta at styringsrenten i Sverige vil være 3 prosent ved utgangen av året.

Dette høres jo bra ut. Lavere renter gjør at svenskene får en noe bedre økonomi. Det blir mindre å betale til banken og mer å bruke på andre ting.

Men når sentralbanken setter ned renten, er det samtidig et tegn på at det er usikkerhet knyttet til aktiviteten i økonomien. Og dette er tilfellet i Sverige.

Ifølge analysene til Sveriges Riksbank befinner den svenske økonomien seg i en mild lavkonjunktur. Det vil si at aktiviteten i økonomien er lavere enn hva som er ønskelig og forventet, målt ved bruttonasjonalproduktet (BNP).

I tillegg er arbeidsledigheten høy, på litt over 8 prosent. Til sammenligning er den norske arbeidsledigheten 4 prosent. Den svenske kronen har også svekket seg den siste tiden, men ikke så mye som den norske.

Også internasjonale forhold er viktige og påvirker rentebeslutningene, spesielt for små og åpne økonomier som den svenske og norske. Vi ser tegn til at veksten i den globale økonomien vil bli lavere enn forventet. Russlands krigføring i Ukraina fortsetter. Situasjonen i Midtøsten er fortsatt spent og uavklart. Det er tegn til proteksjonistiske holdninger, særlig fra republikanernes presidentkandidat i USA, og det kan få negative konsekvenser for internasjonal handel.

De siste månedene har det dannet seg forventninger om at den amerikanske sentralbanken, FED, vil kutte renten i september. Disse forventningene har vært så sterke at markedet har diskutert om rentekuttet vil være på 0,25 eller 0,5 prosentenheter.

FED har vært så sikre på et rentekutt at FED-sjefen Jerome Powell også tydelig signaliserte dette under den årlige konferansen for sentralbanker, som holdes i Jackson Hole, Wyoming.

I likhet med Sverige har USA fått både lavere inflasjon og økt arbeidsledighet det siste året. Dette tilsier kutt i renten. Men arbeidsledigheten gikk noe tilbake sist måned. Hadde ledigheten fortsatt å stige også i august hadde dette vært et sterkere signal om svakere økonomiske utsikter. Samtidig viste tallene at det ble skapt færre nye jobber enn først forventet.

Samlet sett er det derfor grunn til å forvente et kutt i den amerikanske renten. Vi holder en knapp på 0,25 prosentenheter.

Vår egen sentralbanksjef, Ida Wolden Bache, sa under forrige rentebeslutning i august at «Slik vi nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten holdes på dagens nivå en god stund fremover.» Setningen er interessant fordi den signaliserte at renten vil forbli høy lenger enn tidligere uttalt.

Nylige tall for norsk inflasjon viser at konsumprisindeksen økte med 2,6 prosent fra august i fjor til august i år. Kjerneinflasjonen, det vil si prisøkning justert for avgifter og energivarer, steg med 3,2 prosent i samme periode. Det er kjerneinflasjonen som sammenlignes med inflasjonsmålet på 2 prosent.

Norsk inflasjon ligger altså fortsatt over målet, men utviklingen går i riktig retning, likt med mange andre land. Her er det viktig å merke seg at inflasjonstallene var omtrent som forventet av markedet. Men lavere enn Norges Bank sine egne prognoser.

Det som skiller oss fra mange andre land, er den svake utviklingen i valutakursen. En større renteforskjell mellom Norge og andre land kan styrke kronen. Dette kan oppnås ved å utsette rentekutt i Norge mens andre land kutter sine renter. Kronen vil trolig forbli svak likevel. Men høyere rente enn andre land vil trekke i retning av sterkere krone.

Fremover vil det bli mer utfordrende for Norges Bank å holde renten uendret dersom inflasjonen stabiliserer seg samtidig som andre land fortsetter å kutte i sine renter.

Vi føler oss ganske trygge på at renten også denne gangen vil forbli uendret. Hovedbegrunnelsen ligger i den svake kronekursen og at kjerneinflasjonen fortsatt er noe for høy.