Det bare klatrerne ser

Morgenen 26. august fikk menneskene i dalene under Langtang Lirung erfare konsekvensene av et fjell i endring.

Da løsnet stein og isbre fra rundt 5200 meters høyde og en katastrofal flombølge fulgte.

Flommen raste nedover i over 180 km/t og traff grensestasjonen mellom Nepal og Kina med full tyngde, uten at folk ble varslet.

– Det er helt uvirkelig at grensestasjonen er borte. Stasjonen var enorm, kjempestor, sier den norske ekspedisjonsklatreren Kristin Harila.

Hun gikk gjennom grenseovergangen i april 2023 da hun skulle fra Nepal og inn i det tibetanske området i Kina. I dag er hele bygget revet bort.

– Når man ser kreftene som tok den, sier det noe om trykket og hvor massiv flodbølgen var, sier hun.

Harila har selv merket at fjellene i Himalaya er blitt farligere. Bare siden hun begynte å klatre her i 2019 har fjellet endret seg.

– For eksempel på Lobuche (6119 m) gikk vi jo masse på snø og bre, mens nå i år, syv år senere, var det bare et lite stykke hvor vi gjorde det.

I årtusener har is og permafrost fylt sprekkene og bidratt til å holde fjellet stabilt i Himalaya. Nå tiner isen opp selv i 6000 meters høyde, og mer nakent og ustabilt fjell kommer fram.

– I dag er faren for steinsprang og isras fra breene blitt en større utfordring for oss klatrere. For de som bor der er problemet mye større, forteller Harila.

Veteranen Jon Gangdal (72) deler Harials beskrivelse. Han har klatret på fjellene i Himalaya i snart 40 år, og har besteget fem av verdens høyeste fjell over 8000 meter.

Han har dokumentert tempoet i endringene på de høyeste fjellene.

– Dette var den gamle, fine, enkle direkteruta opp Island Peak (6165 m). En av de mest populære trekkingtoppene i Nepal. I 2015 gikk vi rett opp på snø, helt til topps, sier han.

Han peker på den is- og snødekte fjellsiden i over 6000 meters høyde, og samme fjellet 10 år senere. Bildet forteller en dramatisk historie:

– Da jeg kom tilbake var breen borte og fjellet under fullt eksponert, løst og råttent.

På toppen viser bildet at en bit av breen fortsatt klamrer seg fast i fjellet, men uten støtte fra sidebreen blir også denne ustabil og vil trolig rase, forteller han:

– Denne breen som fortsatt henger utover, utgjør en stor fare for de som klatrer. Ruter som man tidligere kunne gå ganske enkelt, er plutselig blitt risikabel klippeklatring.

Verst for Himalaya

Siden 1990-tallet har forskerne forsøkt å finne ut hvorfor snøen og breene helt opp i 6000 meters høyde smelter så raskt. En høyde som før hadde tilnærmet evig vinter.

I 2023 konkluderte forskerne med at temperaturen hadde steget nesten dobbelt så raskt i Himalaya, sammenlignet med lavlandet.

Forskerne fant at temperaturen her oppe steg med rundt 0,3 grader per tiår fra 1971 til 2022, mens snittet i lavlandet lå på 0,15 grader.

– Hvorfor stiger temperaturen raskere høyt til fjells enn lavt nede?

– Når snø og is smelter, kommer mørkere fjell fram og absorberer mer varme fra solen.

– Det forsterker oppvarmingen og gjør at enda mer snø og is smelter, forteller Sunwi Maskey, forsker ved Nepals breinstitutt ICIMOD.

Hun tar frem den største fagfellevurderte forskningsrapporten skrevet om situasjonen for Himalaya. Denne avdekker en dyster fremtid:

– Ved en global oppvarming på mellom 1,5 og 2 grader kan breene i Hindu Kush–Himalaya miste mellom 30 og 50 prosent av volumet innen 2100.

I rapportens mest alvorlige scenario kan Hindu Kush–Himalaya miste det meste av dagens brevolum innen 2100.

– Dersom temperaturen stiger med 3–4 grader, kan mellom 55 og 80 prosent av brevolumet forsvinne, avhengig av området, forteller hun.

– Det du sier er at kun 20 % av Himalayas brevolum vil være igjen, dersom temperaturen stiger 4 grader?

Ja, det er det denne forskningen viser, sier hun.

Bresmelting tapper Asias elver

Forskeren frykter at den kraftige bresmeltingen vil endre livene til opp mot 2 milliarder mennesker i Asia. Himalayas breer er opphavet til 12 av Asias største elver, som gir vann til jordbruk, vannkraft og drikke.

Når breene krymper, kan vannføringen først øke og komme ned i form av store flommer. Men på lengre sikt kan det bli mindre vann i tørre perioder.

Hvis vannet synker dramatisk kan det bli kamp om hvem som skal tappe elvene, før vannet når havet. I en verdensdel med økende befolkning mange steder.

– Det er jo Asias vanntårn, som forsyner 2 milliarder mennesker med vann.

– Så hvis breene blir borte, kommer det til å bli som professor Terje Tvedt sier: De store krigene i framtiden kommer ikke til å handle om olje, de kommer til å handle om vann, avslutter Gangdal.