Derfor vil Trump kjøpe Grønland

Donald Trump hadde knapt rukket å fordøye valgseieren før han gjentok sitt omstridte ønske om å kjøpe Grønland. Mye kan sies om Trump, men han ligger i alle fall ikke på latsiden.

I dag er Trumps sønn, Donald Trump Jr., på vei til et privat besøk på øya. Ikke for å kjøpe, men for å besøke «flotte områder».

Grønland er ikke til salgs, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen. Akkurat der er grønlendingene enige med Danmark, men de er ikke like negative til oppmerksomheten fra storebror i vest.

De ser muligheten til å øke sin verdi og frigjøre seg fra Danmark.

Når Trump viser langt mer enn normal høflig interesse for Grønland, handler det om tre forhold:

• Grønland har en viktig strategisk beliggenhet. Hvis isen fortsetter å smelte, vil dette forkorte reisetiden betraktelig på den nordlige sjørute mellom øst og vest (ofte kalt den polare silkeveien). Hver dag fraktes det enorme mengder varer sjøveien. Og tid er som kjent penger.

• Grønland har også stor militær betydning. Siden 1951 har USA hatt sin nordligste militærbase i Pituffik (tidligere Thule). Amerikansk tilstedeværelse handler både om behovet for overvåkning, avskrekking og sjømilitær konkurranse. Som følge av Ukraina-krigen er Russland svekket i Arktis, mens USAs interesse for Arktis har økt betydelig de siste årene. Mye av motivasjonen er knyttet til å holde Kina unna.

• Juvelen i Grønland er alle de ressursene som befinner seg under jorden. Av de 50 kritiske mineralene som USA trenger, har Grønland forekomst av 43 av dem. De er viktige i seg selv, men kan også redusere avhengigheten av Kina. Det er i dag kritisk mangel på mineraler og sjeldne jordarter. De er nødvendige ingredienser i en rekke produkter som verden etterspør, alt fra mobiltelefoner til batterier og militært utstyr.

Avhengighet fra Kina

Kina kontrollerer mesteparten av verdens mineralressurser. I tillegg til å ha monopol på store deler av verdikjedene, alt fra utvinning til teknologi og patenter.

En årsak til dette, er at vesten har vært langt mer restriktiv til å utvinne mineraler. Gruvedrift forbindes med naturødeleggelser og farlig avfall, som i mindre grad har bekymret kineserne. I tillegg har kineserne kjøpt opp store områder i Afrika.

Nå innser stadig flere vestlige land at det er for sårbart å være avhengig av autoritære stater. Også EU har vist stor interesse for Grønlands mineraler, og har underskrevet en samarbeidsavtale.

Politisk risiko

Men heller ikke avtaler med Grønland innebærer noe quick fix. Selv om øya får mye oppmerksomhet for sin rike forekomst av mineraler, er det i dag kun en aktiv gruve. Men det foregår forskning og leteaktivitet en rekke steder.

En utfordring er at Grønland ikke oppleves som politisk stabilt land å investere i. I dag har et australsk gruveselskap gått til erstatningssøksmål mot Grønland fordi de endret loven og ga den tilbakevirkende kraft etter at de hadde investert betydelig i gruvedrift.

Selv om Grønland ikke er til salgs, har de slett ikke noe imot oppmerksomheten fra naboen i vest. De ser muligheter både til økonomisk vekst, militær beskyttelse og ikke minst mindre avhengighet fra Danmark.

Med åpninga av en stor, ny flyplass i Nuuk med langt kortere reisevei til New York, tror de Grønland også knyttes nærmere USA.

Grønlands forhold til Danmark er komplisert. Som tidligere kolonimakt har grønlendingene blandede følelser til riksfellesskapet.

«Afrika på is»

Det foregår stadig debatt om løsrivelse, selv om lite har skjedd i praksis. Selv om en stor del av befolkningen vil ha selvstendighet, vil de ikke økonomisk nedgang.

Målinger viser også at grønlenderne er mer positive til å samarbeide med USA, Canada og arktiske land, og mindre positive til Danmark.

Den hardhendte fordanskningspolitikken får gjerne skylda for mange av de sosiale problemene på øya. Landet har en svært stygg statistikk når det gjelder alkoholmisbruk, selvmord, utenforskap, incest og seksuelle overgrep.

Ifølge Grønlands politi har 33 prosent av alle grønlendere vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år.

I dag foregår det en tøff erstatningssak om innsetting av spiral fra danske leger uten samtykke på unge, grønlandske jenter i årene 1960 til 1991.

Mange dansker synes Grønland forlanger for mye. Selv om Grønland og Færøyene gjerne omtales i samme ordelag i det danske riksfellesskapet, er det himmelvid forskjell i muligheten for selvstendighet. Årlig får Grønland mer enn 4 milliarder i blokktilskudd, og Danmark finansierer mange tjenester.

Landet er på ingen måte billig i drift. Øya er seks ganger så stor som Norge. De knappe 57 000 innbyggerne er fordelt på 18 byer og 70 bygder. Ingen av dem har veiforbindelse, og all transport skjer med fly, båt, helikopter eller hundeslede.

Det krever betydelige ressurser å sikre grunnleggende infrastruktur som strøm, internett og postlevering.

Det vakte betydelig harme da den avdøde danske politikeren Søren Pape i sleivete ordelag omtalte Grønland som et «Afrika på is». Han siktet da til råvareavhengigheten, klanstrukturene og de store sosiale problemene på øya.

Men avhengigheten mellom Danmark og Grønland er i høyeste grad gjensidig. For det er nettopp Grønland som gjør Danmark interessant storpolitisk.

Og den som skjønner seg på det bedre enn de fleste, er Donald Trump.