Derfor «sover» du med øynene åpne

– Jeg duppet akkurat av i forelesningen, sier Anna Omalecka.

Hun og de andre masterstudentene Jenny Refseth og Linnea Sørum forteller at de aller helst prøver å sove i åtte, gode timer. Men det er ikke alltid like enkelt å få til i studiehverdagen.

Ofte tar det lang tid før Linnea Sørum klarer å sovne om kvelden. Det merker hun konsekvensene av dagen etter.

– Ved søvnunderskudd kan jeg oppleve mer stress og hjernetåke enn ellers, sier hun.

Nå har forskere funnet ut hva som faktisk skjer når hjernetåken kommer og oppmerksomheten glipper.

Spyler hjernen i våken tilstand

Disse øyeblikkene av «blackout» er nemlig ikke bare mentale. Hele hjernen og kroppen går faktisk inn i et slags søvnmodus, viser en ny studie som er publisert i Nature Neuroscience.

– En måte å tenke på dette er at hjernen din har så stort behov for søvn at den gjør sitt beste for å komme i en søvnlignende tilstand for å få tilbake noen kognitive funksjoner.

Det sier forsker Zinong Yang fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i en pressemelding.

Han og kollegene har sett at når du forsvinner litt ut i tåka, kommer det bølger av væske CSF som skylles gjennom hjernen.

Det er det samme som skjer under dyp søvn.

Forskerne målte det som foregår i hjernen med EEG-hetter og fMRI-skannere.

Da så de at i det øyeblikket fokuset forsvinner, strømmer CSF-væske ut i hjernen. Når væsken strømmer inn igjen, vender oppmerksomheten tilbake.

I tillegg bremses den elektriske aktiviteten i hjernen, blodårene utvider seg og pupillene blir mindre.

Dette utfordrer skillet mellom søvn og våkenhet som to separate tilstander.

Beskytter seg selv

– Det vi til nå har kalt mikrosøvn eller hjernetåke, kan i realiteten være overgangstilstander der hjernen veksler mellom hvile og aktivitet for å beskytte seg selv, forteller doktor Laura Bojarskaite til NRK.

Hun forsker på blant annet søvn ved Universitetet i Oslo. Hun har selv ikke deltatt i arbeidet med studien.

– Det viser hvor lite svart-hvit hjernen egentlig er. Hjernen fungerer mer som et levende hav av rytmer og bølger, der grensene hele tiden flyter litt, mener hun.

Bojarskaite mener studien kan få praktisk betydning:

– For eksempel for hvordan vi overvåker trøtthet i trafikken, søvn i skiftarbeid eller kognitive feil i helsevesenet. Når vi forstår hvordan hjernen gradvis «glir» inn i mikrosøvn, kan vi kanskje oppdage de tidligste tegnene før feilene skjer.

Hjernens «nødknapp»

Nina Elise Møllerløkken er fysioterapeut og leder søvnkurs Friskliv og mestring i Trondheim kommune. Hun synes det er interessant at hjernens «nødknapp» nå kan observeres ved søvnunderskudd.

Møllerløkken synes at forskningsresultatet er viktig for at man selv, men også helsepersonell som møter folk med søvnløshet, blir bevisst over at mikrosøvnen brått kan oppstå.

– Det kan få ganske store konsekvenser hvis en glir inn i mikrosøvnen på feil tid, sier hun.

I en travel hverdag tror hun det er få som får satt av ordentlige pauser.

– Søvn er grunnmuren vår. Det er viktig å tillate seg selv den søvnen man har behov for, avslutter hun.