Med verden som vitner går Syria inn i en ny æra. – Det er et vannskille for hele regionen, sier ekspert.
Publisert 09.12.2024 17:46
Mandag våknet Syria til en ny framtid, og akkurat nå er syrere over hele verden fylt av håp.
I gatene er det feiring. Folk synger «Vi er ett», og mange gjenforenes med kjære som i årevis har vært urettmessig fengslet.
Landets diktator, Bashar al-Assad, rømte landet uten evne eller vilje til å gjøre motstand. Stormoffensiven feide gjennom byene Aleppo, Hama, Daraa og Homs på bare elleve dager.
Søndag inntok opprørsstyrkene hovedstaden Damaskus og erklærte slutten på Assad-familiens brutale 53 år lange styre.
– Dette er et vannskille for regionen. Selv om det kan komme humper i veien fremover, er det også muligheten til en ny vår, sier midtøstenforsker ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, til TV 2.
Opprørerne som styrtet Assad inkluderer opprørere under fanen til Den syriske nasjonalhæren, støttet av Tyrkia. Men i hovedsak ble offensiven ledet av gruppen kalt Hayat Tahrir al-Sham (HTS).
– Det betyr at vi har gått fra et Syria som ser ut som et lappeteppe, til et Syria som er delt i to. Den ene delen kontrolleres av opprørsalliansen styrt av HTS, den andre kontrolleres av kurdiske styrker som får støtte av USA, forklarer Cecilie Hellestveit til TV 2.
HTS har lenge vært utpekt som en terroristgruppe av USA og Russland. Den britiske regjeringen har imidlertid sagt at den kan fjerne HTS fra sin liste over forbudte terrororganisasjoner, og vil ta en avgjørelse «raskt».
Hellestveit mener det er flere positive tendenser etter stormoffensiven.
– Det har vært lite kamper, lite blodsutgytelser og represalier. Det var det stor grunn til å frykte. Det sier to ting: Det sier både at opprørerne har relativt god disiplin og kontroll. Og det sier at alle eksterne partnere antakeligvis er med på at syrerne skal få kontroll over Syria selv, sier Hellestveit.
– Profesjonalisert
Tuastad mener det er oppsiktsvekkende at stormoffensiven gikk så fort og var så vellykket. Forskeren peker blant annet på at HTS har vært relativt profesjonalisert i de områdene de har styrt.
Gruppen som har ledet opprøret, HTS, ble grunnlagt i 2012 av Abu Mohammed al-Jolani. Gruppen har hatt kontroll i Idlib-regionen hvor det bor rundt fire millioner mennesker.
– Styret i Idlib har vært preget av et mer profesjonalisert organisasjonsliv, enn man har hatt i regionene styrt av Assad-regimet, forklarer Tuastad. Dette er også tilfelle for de kurdisk-styrte områdene i nord.
Jolani er fremdeles leder av HTS, og tross en dusør utlovet på hans hode for ti millioner dollar, har han i alle år vært synlig i offentligheten.
– Bevarer institusjonene
Med årene har han tatt organisasjonen i en mer moderat retning.
I 2016 kuttet gruppen båndene sine til al-Qaida, og året etter slo de seg sammen med flere andre opprørsgrupper og tok navnet Hayat Tahrir al-Sham.
I 2023 tillot HTS den første kristne messen på flere år i byen Idlib nordvest i Syria, og under sine seierstaler de siste dagene har Jolani insistert på at det er rom for alle religioner og etniske grupper i landet.
Hellestveit mener det er tegn til at Jolani ønsker en stabil overgang.
– En veldig god indikasjon er at Jolani har gitt klare signaler om at statsinstitusjonene i Syria skal bevares, og de som jobber der skal beholde jobbene sine. Statsministeren til Assad skal sitte videre i overgangsperioden, forklarer Hellestveit.
Region i stor endring
Konfliktlinjene i Syria har vært, og er, komplekse. Årsaken til den vellykkede stormoffensiven er også sammensatt.
Iran og Russland har vært Assads støttespillere, mens Tyrkia har støttet opposisjonen og kan høste stor politisk gevinst ved å sende tilbake flere millioner syrere som har søkt tilflukt i landet.
USA støtter kurderne, og det knyttes spenning til hva som skjer med denne gruppen når det nye maktapparatet er på plass.
I tillegg har Israel interesse i en svekket akse mellom Iran og Hizbollah i Libanon, og har lykkes med det.
– Israel har operert i Syria før krigen mot Hizbollah. De har tatt ut store ressurser, og Iran har trukket seg tilbake, sier Tuastad.
Iran har med Assads fall mistet landbroen hvor de forsynte Hizbollah med våpen. Hizbollah sitter også i knestående etter Israels krigføring i Libanon.
– Det store spørsmålet
Russland, som allerede er svekket på grunn av Ukraina-krigen, har heller ikke kjempet for at Assad skulle kunne slå tilbake opprøret.
Russland har innvilget diktatoren asyl, men har foreløpig ikke bekreftet at han faktisk befinner seg i Russland.
– Det som er det store spørsmålet er om det rett og slett gikk for fort for Russland og Iran, slik at de ikke rakk å reagere, eller om det har vært samtaler mellom Tyrkia, Russland og Iran som handlet om at Assad-regimet ikke var verdt å redde, sier Tuastad.
– En del av avtalen kan ha vært å gi Assad og hans nærmeste familie en vei ut i bytte mot å ikke kjempe, påpeker Hellestveit.
Assads fall markerer slutten på en 13 år lang borgerkrig som har krevd hundretusener av liv og fordrevet millioner av mennesker.