1 day ago
7
– Gir ikke mening militært eller økonomisk, sier ekspert.
Publisert 06.01.2026 21:52
Da USAs president Donald Trump først foreslo å kjøpe Grønland i 2019, trodde folk det bare var en dårlig spøk. Statsminister Mette Frederiksen kalte utspillet «absurd», og de fleste lo hoderystende.
Nå ler ingen.
Verdens største øy har blitt episenteret for et diplomatisk drama, med mange ubesvarte spørsmål.
Hvorfor er øya så viktig for Trump, og hva kan han finne på for å få det som han vil?
USA er alliert med Danmark, og har avtaler som tillater dem militærbaser på Grønland. Men i stedet for å finne konstruktive løsninger på sikkerhetsutfordringer i forhandlingsrom, velger Trump en støyende strategi som skaper stor usikkerhet blant egne allierte.
Rasmus Bertelsen er professor i nordområdestudier ved Universitetet i Tromsø, og trekker de lange historiske linjene.
Han peker på noe i den siste tids utvikling som ikke gir mening.
– Arktis har vært en del av internasjonal politikk og sikkerhet i århundrer. Ser vi på annen verdenskrig og den kalde krigen, var regionen i høy grad koblet til de internasjonale konfliktene.
– Grønland er fortsatt svært viktig for amerikansk forsvar. Det er derfor USA og kongeriket Danmark har forsvarsavtaler, sier han.
– Gir ingen mening
Han understreker at Danmark har vært en lojal alliert siden 1941 og gitt amerikanerne alt de ønsker seg.
– Derfor gir ikke Trumps interesse mening rent militært eller økonomisk, sier han.
Da gjenstår én forklaring:
– Jeg tror det handler om Trumps personlighet. Han ønsker å være en president som utvider USAs territorium, og da er Grønland den lette veien. Det er tross alt lettere å annektere Grønland enn Canada, sier Bertelsen.
Statsviter og USA-ekspert Hilmar Mjelde er enig. Han mener det er tre ting som styrer i Trumps presidentskap:
– Det handler om landareal, naturressurser og ettermæle. Trump sammenligner seg med presidenter som utvidet USAs landareal, som James Polk og William McKinley, uttalte Mjelde til TV 2 mandag.
Berthelsen påpeker at Danmark og Grønland uansett ville gitt USA tilgang til overvåkning av de viktige havområdene. En overtakelse handler derfor om noe annet.
– USA er omtrent ti millioner kvadratkilometer stort. Dette ville være en betydelig utvidelse av amerikansk territorium. Det å true, ydmyke og presse lille Danmark og Grønland er, brutalt sagt, en billig måte å overta to millioner kvadratkilometer på, sier forskeren.
Naturressursene
Trump viser handling bak ord når han tar Venezuelas president Nicolas Maduro til fange - angivelig for å få tilgang til landets enorme oljeressurser.
Det ryster Danmark som tirsdag kalte inn til krisemøte om forholdet til USA.
Økende internasjonale spenninger, global oppvarming, endringer i verdensøkonomien, og et enormt behov for tilgang til sjeldne mineraler har satt Grønland på kartet.
Statsminister Mette Frederiksen sier hun tror Trump mener alvor, og advarer om at det eventuelt betyr slutten på Nato-alliansen.
Katt og mus
Bertelsen beskriver forholdet mellom supermakten og det lille kongeriket med et tydelig bilde:
– Det som skjer mellom USA og kongeriket Danmark i disse dager, er en katt som leker med en mus. USA er katten, Danmark er musen. USA er et vanvittig mektig land med enorme ressurser, og kan stort sett behandle Norden og Europa som de vil, sier han.
Europa stiller seg bak kravet om å respektere Danmark og Grønlands suverenitet, men hva vil skje dersom Trump gjør alvor av truslene?
Bertelsen er tydelig.
– Realiteten er at Norden og Europa er dypt avhengige av USA. Om amerikanerne annekterte Grønland, ville Europa fortsatt vært avhengig av dem dagen etter.
– Ingen europeiske land vil ofre sitt forhold til USA for Danmarks skyld, på samme måte som Norge aldri ville ofret sitt forhold til amerikanerne dersom de annekterte Azorene fra Portugal, eksemplifiserer professoren.
Hvorfor er dette mineralrike landet som ligger strategisk til mot Arktis og Nord-Atlanteren og Nordvestpassasjen så viktig?
Nordvestpassasjen
Klimaendringer tynner ut isen i Arktis og litt etter litt danner det seg en nordvestpassasje for internasjonal handel, og forflytning av for eksempel militære fartøy, mellom øst og vest.
En framtidig stabil nordvestpassasje er strategisk viktig fordi man kan redusere transporttiden mellom Nord-Atlanteren og Stillehavet, og man kan omgå flaskehalsene i Suez- og Panamakanalene for å nå Asia fra USA og Europa.
Beliggenheten har vært avgjørende for forsvaret av Nord-Amerika siden andre verdenskrig. Da okkuperte USA Grønland for å sikre at det ikke falt i hendene på Nazi-Tyskland, og for å beskytte viktige nordatlantiske sjøfartsleder.
USA beholdt baser i Grønland etter krigen, og Pituffik rombase (tidligere Thule-basen) støtter missilvarsling, missilforsvar og romovervåkningsoperasjoner for USA og Nato.
Fra Grønland overvåkes også en del av det som er kjent som GIUK (Grønland, Island, Storbritannia)-gapet, hvor Nato overvåker russiske marinebevegelser i Nord-Atlanteren.
Sjeldne jordmineraler
Betydningen av sjeldne jordmineraler har også kommet mer i fokus siden Trump gikk inn i sin andre presidentperiode.
Mineralene er avgjørende for å lage alt fra datamaskiner, smarttelefoner, batterier, sol- og vindteknologi, romforskning og mye annet. Utviklingen av AI-teknologi er også sentralt her, skriver Axios.
Mineralene er sjeldne, umulig å erstatte og vanskelige å framstille.
Fakta om Grønlands mineraler
* Grønland er rik på jordartsmineraler, anslaget ligger på 36,1 millioner tonn. Men for tiden er kun to gruver i drift.
* I verdenssammenheng er imidlertid mengden ganske beskjeden, og teknisk og økonomisk vil det trolig kun være mulig å utvinne 1,5 millioner tonn.
* Til sammenligning antas Kina å ha 44 millioner tonn og Brasil 22 millioner tonn. Forekomstene på Grønland er likevel store nok til å tiltrekke seg et næringsliv som ikke ønsker å være avhengig av Kina.
* Etterspørselsen etter i alt 17 sjeldne jordarter forventes å øke i framtiden som følge av stadig større etterspørsel i høyteknologiindustrien.
* Mange grønlendere er imot gruvedrift og uranutvinning sør på Grønland, noe som har ført til forbud mot all utvinning av radioaktive mineraler.
* Grønland antas også å være rik på olje- og gassreserver, men all prøveboring er stanset som følge av klimabekymring. Grønland vil i stedet satse på vannkraft.
* Smeltende isbreer frigjør også et mineralrikt steinmel som kan brukes som gjødsel i utarmet eller tørr jord i Afrika og Sør-Amerika.
* Grønland opplever allerede store konsekvenser av den globale oppvarmingen. Temperaturstigningen har siden 1979 gått fire ganger så raskt i Arktis som i resten av verden.
Kilder: De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland, US Geological Survey, Nature og AFP.
Grønlenderne er ivrige etter å utvikle ressursene, men de har vedtatt strenge regler for å beskytte miljøet. Å prosessere slike mineraler er en svært skitten og komplisert prosess.
Det er også spørsmål om gjennomførbarheten av å trekke ut Grønlands mineralrikdom på grunn av regionens harde klima, men issmeltingen åpner for mange nye muligheter i så måte.
Et kinesisk-støttet sjeldent mineral-gruveprosjekt i Grønland stoppet opp da den lokale regjeringen forbød uran-gruvedrift i 2021.
Kina har bortimot monopol på fremstillingen av slike mineraler, og det kan være et sikkerhetspolitisk problem for både USA og Europa.
I 2018 erklærte Kina seg som en «nær-arktisk stat» i et forsøk på å få mer innflytelse i regionen. Kina har også annonsert planer om å bygge en «Polar Silkevei» som en del av sin globale handelsstrategi.
USA har lenge ansett dette som en trussel, og den tidligere amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo advarte om at Arktis kunne bli et nytt Sørkinahav preget av militarisering og territorielle krav.
Selvstyre og selvstendighet
Selv om mange grønlendere lengter etter en framtid der de bor i sitt eget uavhengige land, kan de møte økonomiske utfordringer.
Skal ruste opp for milliarder på Grønland, men bare trekkhundene er på plass
Selv om landet er rikt på mineraler, så utgjør utvinning av mineraler og andre naturressurser bare én prosent av økonomien. Det aller meste av eksporten fra landet er fisk og sjømat. Landet er avhengig av overføringene de årlig får fra Danmark.
Selv om det er lite Danmark kan gjøre for å avskrekke USA, ligger den største faren i presidentens egne ord, mener Bertelsen.
– Det jeg frykter mest, er hvis Trump blir forpliktet av sin egen retorikk. Hvis han har lovet for mye, kan han føle at han må ta neste steg.
– Vi har allerede sett kart med amerikansk flagg på Grønland der det står «SOON». Spørsmålet er bare hvor snart «SOON» er, avslutter han.
.jpg)
English (US)