Derfor demonstrerer iranere nå

Hvorfor brøt det ut demonstrasjoner?

Søndag begynte butikkdørene å låses i Teherans historiske basar.

Smykke-selgere og valuta-vekslere var blant de første som stengte i protest, etter et kraftig fall i valutaen.

Det og den skyhøye inflasjonen på 42 prosent har gjort at de fleste av Irans 90 millioner innbyggere har mistet kjøpekraft.

Folk flest sliter med å få endene til å møtes.

Den utløsende faktoren var denne gangen økonomi, men Iran har de siste årene sett bølger av protester mot regimet, undertrykkelse og manglende frihet i landet.

Det tok ikke lang tid før folk begynte å rope slagord som:

Mullaene må forsvinne og død over diktatoren!

Mange krever at det iranske regimet må gå av, andre har ropt slagord til støtte for monarkiet.

– Økonomisk nød er dypt politisk, sier Pardis Shafafi som en doktorgrad i antropologi fra Universitetet St. Andrews.

– Historisk sett er det når folk ikke lenger har råd til helt hverdagslige ting at de for alvor vender seg mot myndighetene.

Demonstrasjonene har nå spredd seg til flere store byer som Isfahan, Shiraz og Mashhad.

Hvorfor er økonomien så dårlig?

Det er flere grunner til at det går så dårlig med den iranske økonomien.

Pengene flyter ut

Et slagord som ofte går igjen blant demonstranter er:

Ikke for Gaza, ikke for Libanon, mitt hjerte for Iran.

Slagordet viser en enorm frustrasjon over at regimet sender millioner til grupper som Hizbollah, mens egen befolkning lider.

I 2016 innrømmet daværende Hizbollah-leder Hassan Nasrallah at alt de eier – fra mat til missiler – kommer fra Iran.

USA hevdet nylig at Iran har sendt gruppen 1 milliard dollar i støtte, i løpet av et år.

Sanksjoner og isolasjon

Etter at Donald Trump igjen tok over makten i USA i 2025, ble sanksjonene mot Iran kraftig skjerpet.

Landet er i dag internasjonalt isolert og praktisk talt avskåret fra det globale finansmarkedet.

– Disse sanksjonene går utover middelklassen, sier Nader Habibi som er professor i økonomi med spesialisering på Midtøsten.

– Når vesten innfører sanksjoner, går det utover industrien. Da går det til slutt utover arbeidsmulighetene til middelklassen, sier Habibi som har forsket på effektene av sanksjoner.

Politisk vanstyre

Iran er på 151. plass av 180 land på korrupsjonsindeksen, noe som tyder på utbredt oppfatning av korrupsjon.

Det er lav grad av gjennomsiktighet og informasjon om pengeflyt. Landet har også hatt flere store korrupsjonsskandaler.

En av grunnene til at det er lite gjennomsiktighet, er at Iran bruker uformelle kanaler for handel, på grunn av internasjonal isolasjon.

Derfor kan eliten flytte milliarder utenom statsbudsjettet.

– Det er ingen transparens og ingen kontroll på hvor pengene havner, sier Habibi.

Store deler av Irans økonomi er også i hendene til Revolusjonsgarden.

For en befolkning der matolje og kjøtt har blitt luksusvarer, oppleves denne kombinasjonen som uutholdelig.

Hvor stabilt er det iranske regimet nå?

Nå står Iran i flere kriser. Økonomien er presset, det er en vann og energikrise og det har brutt ut protester.

Etter et besøk fra den israelske statsministeren, truet også Donald Trump med at USA kan angripe Irans missil og atomanlegg.

I Israel snakker myndighetene åpent et regimeskiftet i Iran.

Flere israelske ministre har kommet med støtteerklæringer overfor demonstrantene i Iran.

Kort tid etter at protestene brøt ut for snart en uke siden, gikk den israelske spiontjenesten Mossad til det uvanlige steget og la ut følgende meldingen på farsi på meldingstjenesten X:

– Vi er med dere. Ikke bare gjennom ord, vi er også i gatene med dere.

Iran er også fortsatt svekket etter at Israel gikk til angrep mot landet i sommer.

Det iranske regimet svarte med å arrestere hundrevis av personer som de anklaget for å samarbeide med erkefienden Israel.

Rett etter at streiken og protestene nå brøt ut, gikk landets president Masoud Pezeshkian ut og erkjente den økonomiske situasjonen.

Han ba også regjeringen om å lytte til «legitime krav» fra demonstrantene.

Det er en mildere offentlig respons enn man har sett tidligere fra det iranske regimet.

Det kan delvis forklares med at de som begynte protestene er, på overflaten, butikkeiere. De er i stor grad arbeiderklassefolk, eldre menn, fra tradisjonelt sett mer konservative steder, sier Shafafi.

– Denne gruppen er en viktig base for myndighetene, fordi man har lenge antatt at de er støttespillere av regimet.

Samtidig er det forskjell på hva myndighetene sier offentlig til internasjonale medier, og hva sikkerhetsstyrkene og Revolusjonsgarden gjør, sier Shafafi.

Videoer fra Iran viser sikkerhetsstyrker som skyter med skarpt og kaster tåregass mot demonstrantene. Minst seks er drept.

Kan protestene føre til endringer?

– Alle protester i Iran har potensialet til å bringe noe endring, siden det er såpass farlig for folk å delta. Det sier mye om den enorme misnøyen folk har, sier Shafafi.

– Kvinne-protestene fra 2022 sluttet aldri. De har bare utviklet seg. Nå ser vi at det har blitt litt vanlig å se folk gå uten hijab i gatene.

Shafafi mener også at det er en økende solidaritetsfølelse i Iran av å se flere grupper som studenter, arbeidere, kvinner og menn demonstrerer sammen mot et regime som ikke jobber for noen av dem.

De har ingenting å tape, sier hun.

– Folk sier: jeg kan ikke mate barna mine, hva er verre enn det? Ok, jeg blir kanskje arrestert, men skal jeg dra hjem og være sulten?