«Dere er en stor skam for kjærlig­hetens budskap»

Tenk om hele kloden var dekket av regnbueflagg. Regnbuen, med alle sine farger, symboliserer kjærlighet, mangfold og frihet til å være den man er. Hvis regnbueflagg vaiet overalt, ville det minne oss hver dag om at alle mennesker er like mye verdt – uansett hvem de elsker, hvordan de ser ut, eller hvor de kommer fra. En verden som hedrer mangfold, respekt og åpenhet, ville vært et varmere, tryggere og lykkeligere sted for oss alle.

Jeg er nå en gammel bifil mann, og jeg er ikke redd for å stå for min legning.

Men det er dessverre det fleste av oss som er.

Tenk om det var deg.

Hver eneste dag måtte du vurdere alt du sier, alt du gjør, for ikke å røpe deg.

Redd for å bli banket opp. Hånet. Støtt ut av samfunnet.

Jeg kjenner mennesker som skriver, snakker og behandler oss nedsettende – bare for ikke å bli avslørt selv.

Jeg er så forbanna lei av å høre at "det norske flagget inkluderer alle" – som om det betyr at kampen vår er over.

Jeg elsker landet mitt. Men det norske flagget har aldri reddet meg fra skam, frykt eller hat.

I 2025 sitter fortsatt tusenvis av skjeve mennesker i skjul i Norge.

Mye på grunn av fanatiske kristne ledere som burde stått fremst i kampen for kjærlighet – men som i stedet sprer skam og frykt.

Dere er en stor skam for kjærlighetens budskap.

Jesus som godtok og elsket alle som de var enten de var tyv eller prostituerte hadde skammet seg over dere.

Mange av dere skjuler dere bak fine taler om "kjærlighet", men dømmer oss i det skjulte – eller fra talerstolen.

Dømmer homofile, bifile, transpersoner og utro ektefolk for så når møtet er over havne i nabokonens – eller nabomannens – seng.

Sangen om Frk. Johnsen er dessverre like aktuell i dag som for 50 år siden..

Jeg kunne lett laget store overskrifter om akkurat det.

Men dere vet selv hvem dere er.

Når vi heiser regnbueflagget, kommer det samme gamle refrenget:

"Det er greit at du er homo, men må du si det høyt?"

Ja, vi må.

På samme måte som Rosa Parks demonstrativt sette seg der hun ikke fikk lov til å sitte på bussen i Alabama, USA, under raseskille kampen i 1950 årene.

Dere sier:

"Vi vil ikke at barna skal få dette tredd ned over ørene."

Hva er dere egentlig redde for?

At barna lærer at verden er større, vakrere og friere enn det trangsyntheten deres klarer å tåle?

Dere dømmer Pride fordi dere så en rompe i latex på TV.

Hva tror dere pressen elsker å vise?

Men dere nevner aldri Brannvesenet, Politiet, foreldre, besteforeldre og barna som går i tog for kjærlighet, frihet og rettferdighet og ikke minst støtte til vår sårbare gruppe.

I USA lovet Trump støtte til skeive i valgkampen.

Etter at han fikk makt, kastet han transpersoner ut av militæret og angrep rettighetene deres gjennom lovverket.

I dag må mange skeive i USA igjen frykte for livene sine.

I Polen finnes det byer og bygder som kaller seg "LGBT-frie soner".

Skilt som ønsker kun heterofile velkommen.

En statlig velsignet ekskludering av mennesker som meg.

I Russland er vi snart slettet fra offentligheten.

Der er det forbudt å vise kjærlighet som ikke er "statens godkjente".

Det er ulovlig å støtte, snakke om eller vise at du elsker noen av samme kjønn.

Bøter. Fengsel. Vold.

Du trenger aldri google om det er trygt for deg å holde kjæresten din i hånda på ferie. Vi må,

for ett feil håndtrykk, ett feil kyss, én feil by – kan koste oss friheten. Eller livet.

Tenk hvis det ble forbudt å være kristen i Norge.

Tenk hvis du kunne bli fengslet for å være rullestolbruker.

Eller hvis alle med rødt hår ble sett ned på, angrepet, fengslet.

Det starter i det små.

Med skepsis.

Med "det er ikke nødvendig".

Med "må dere rope så høyt?"

Og så, en dag, finnes vi ikke lenger.

FRI eier ikke regnbueflagget!

Det flagget er  hele klodens sitt frihet, respekt og kjærlighets flagg.

Det handler om mot. Om liv. Om retten til å finnes.

Nynazister misbruker det norske flagget for sin syke ideologi – men vi forbyr ikke det norske flagget.

Så ikke kom her og si at regnbueflagget er problemet.

Vi flagger fordi vi fortsatt må kjempe for retten til å elske.

For retten til å leve.

For retten til å være.

Vi flagger fordi vi fortsatt må minne verden på at vi eksisterer – og nekter å la oss ties i hjel.

Så nei – vi kommer aldri til å be om unnskyldning for at sannheten vår plager deg.

Det er ikke vi som er problemet.

Det er dine fordommer som er det.