Denne brutale oppsummeringen av byens historie har kanskje et lite poeng?

KRONIKK: «900 år med drid. Stavanger 2025.» Slik ble Stavangers jubileum oppsummert på et klistremerke jeg så på en lyktestolpe i sentrum. En litt brutal oppsummering av byjubileet, humret jeg for meg selv. Men nå når 2025 ligger bak oss, byr anledningen seg for et tilbakeblikk.

«900 år med drid» høres ut som en streng dom. Men kanskje er det mer presist å si at vi har 900 år med drid, driv og drømmer bak oss? Foto: Jarle Aasland

Hva har egentlig skjedd i jubileumsåret, og hva var tankene våre bak programmet?

I starten ble det pekt ut tre områder som jubileet skulle konsentrere seg om: Sentrumskjernen, Pedersgata og Ullandhaug. Startpunktet gir seg selv. Stavanger ble grunnlagt ved etableringen av domkirken, og jubileet åpnet med nyrestaurert domkirke Det var – en viktig jubileumsgave til byen. Kirken var naturlig også den første hovedsamarbeidspartneren for jubileet.

I høstmørket hadde filmen «Byen og katedralen» urpremiere i domkirken, som for anledningen var omgjort til kinosal. Filmen flettet seg sammen med veggene og taket og levde i hele kirkerommet. I filmen sies det at ingen steder gir bedre utsikt til Stavangers historie enn domkirketrappa. Det fikk vi et utmerket og historisk bevis på da en fulltallig kongefamilie samlet byen foran domkirken i juli.

Like ved kongefamilien sto skulpturen «The Invisible Enemy Should Not Exist (Lamassu fra Ninive)» av Michael Rakowitz. En rekonstruksjon av en gammel assyrisk vokterfigur, laget av resirkulerte hermetikkbokser fra irakisk daddelsirup. Verket peker på krig, imperialisme og tap av kulturarv, og minner oss samtidig om betydningen av våre egne kulturminner. Skulpturen ble sett av mange og minnet oss på at byens historie henger sammen med verden utenfor. Domkirken framsto i et nytt lys.

Nytt lys sørget også lysfestivalen Glød for. Jubileet ønsket å dra i gang en ny sentrumsfestival i vintermørket, og lysverket på Domkirkeplassen skapte undring og glede.

Ny urbanitet

Et par gater lenger opp ligger det andre området som ble valgt ut for jubileet: Pedersgata. Under lysfestivalen hang en lysende jordklode i St. Petri, aldri før har så mange vært innom kirken.

Nytorget er starten på Pedersgata og skulle bli fornyet til jubileet. Det tok tid å komme i gang, men nå er arbeidet med torget i full sving. Innsparingen av nye lokaler til kunstaktørene på Nytorget er også i rute. Nytorget blir et viktig knutepunkt i et sentrum som vokser

Byjubileet rommet også en drøm om å feire Pedersgata – både som urban kobling og som historisk gateløp. Østre bydel var jo selve arnestedet for industrialiseringen av Stavanger fra slutten av 1800-tallet. Sporene lever videre i bygg som Tou og hermetikkfabrikkene, og i Lervig har tidligere industriområder blitt til boliger, skole og kulturarenaer. Den nye skolen på tinnfabrikktomta åpnet dørene i 2025.

Ullandhaug

Nytt sykehus var en av de virkelig store gavene til regionens innbyggere i året som var, hadde i seg selv vært en god grunn til å sette Ullandhaug på kartet under jubileet. Men, det var først og fremst universitetet som gjorde at jubileet så til Ullandhaug. For dersom regionen skal finne ut av framtiden, så trenger den ny kunnskap. Universitetet var den andre hovedsamarbeidspartneren, slik at jubileet kunne stå i spennet mellom kirke og universitet. På Ullandhaug utdanner regionen ungdom, og tiltrekker unge folk fra inn- og utland. En tredje aktør i området er Innovasjonsparken Ullandhaug har kompetansen, innovasjonsevne og kunnskap for framtiden. Denne summen av Ullandhaug prøvde jubileet å vise fram gjennom festivalen Ulltra, der målgruppen var ungdom. 

Utsikten fra Ullandhaugtårnet gir utsyn over hele regionen, og her lekte jubileet med ambisiøse planer. Kunne det være mulig å bygge en ny attraksjon i form av en forhøyet trapessti rundt og opp til tårnet? Tanken havarerte – her var det for mange konfliktpunkter, både med natur og arkitektur.

Mest og minst stolt av

Litt lenger nede mot fjorden spilte jubileet også på lag med en kjent aktør. Sammen med Viking FK laget jubileet en ny og fin versjon av «Ein blåe dag», og for mange var Vikings seriegull den største jubileumsgaven vi kunne fått. På Fjøløy klaffet også alt. Noen tusen mennesker fikk en uforglemmelig konsert idet sola sank i havet på en av årets fineste sommerdager. En annen uforglemmelig opplevelse fikk tusenvis av mennesker som hørte byens tredjeklassinger synge våre sangskatter i konserthuset.

Kulturhovedstadsåret 2008 ble avsluttet med at ordføreren la ned grunnsteinen til det nye konserthuset. I desember kunne 2025-ordføreren, med hes stemme etter seriegullet, rope ut vinneren av arkitektkonkurransen for nytt teater og museum. Vinnerforslaget «Etter Eckhoff» lar de gamle byggene stå fram.

Da jubileet spurte befolkningen om hva de var mest stolt av med Stavanger, var svaret oljeindustrien. På spørsmål om hva de var minst stolt av, var også svaret oljeindustrien. I dette spennet står regionen. Mye av byen slik vi kjenner den, er tuftet på at vi ble oljehovedstad. Overgangen til en mer mangfoldig næringsmiks vil kreve mye framover.

Drid og driv

Hva vi skal leve av etter oljå blir en utfordring, men historien viser at vi har stått i store omstillinger før. Det er også en utfordring at vi kan gå tom for folk før vi går tom for oljepenger. Denne utfordringen har 2025-jubileet prøvd å bidra til, gjennom å gi gode opplevelser og være med å forsterke sentrum og Stavangers urbanitet. Klarer byen også å finne gode svar på hvordan vi skal tiltrekke oss ungdom som vil leve livene sine her?  

Stavanger har endret og utviklet seg på mange måter det siste året. Vi har feiret byens stolthet og utfordringer på mange vis – gjennom foredrag, utstillinger, prosjekter, folkefester og festivaler, seriegull og stramme budsjetter.

«900 år med drid» høres ut som en streng dom. Men kanskje er det mer presist å si at vi har 900 år med drid, driv og drømmer bak oss – og at det er akkurat det jubileet har handlet om.