Mange amerikanere sliter med så dårlig råd at begrepet «affordability» har blitt det kanskje heteste temaet i amerikansk politikk ett år før mellomvalget.
Begrepet kan oversettes med noe sånt som «evne til å ha råd» på norsk.
Donald Trump vant presidentvalget i fjor etter å ha lovet å forbedre denne evnen for folk flest i USA.
Nå synger han andre toner. Trump sa nylig at affordability er «en bløff» som Demokratene har startet med.
– Det mener jeg er mildt sagt gal strategi, sier TV 2s USA-ekspert Eirik Bergesen.
Han påpeker at flere tidligere presidenter har forsøkt lignende strategier før, og blitt straffet for det av velgerne.
Den ser heller ikke ut til å fungere for Trump.
Var en vinnersak
I en fersk meningsmåling sier 57 prosent av velgerne at Trump «taper kampen mot inflasjonen».
I en annen måling sier 68 prosent at økonomien er dårlig eller veldig dårlig.
Trump forgjenger, Joe Biden, forsøkte våren 2024 å overbevise velgerne i USA om at den amerikanske økonomien var god.
Det var en mager trøst for velgerne, som var mer opptatt av at deres personlige økonomi hadde blitt verre etter pandemien enn at USAs nasjonale økonomi gikk godt.
Trump så muligheten. Han lovte å senke prisene.
Dette enkle, økonomiske budskapet hjalp ham til seier mot Kamala Harris, som overtok som Demokratenes kandidat etter at Biden trakk seg.
Samtidig sitter amerikanerne nå med en forventning om at Trump holder valgkampløftet og bedrer økonomien deres.
Er blitt en tapersak
Så langt har han ikke lyktes med dette. Nå er det i stedet Demokratene som angriper Trump på nettopp affordability – og vinner på det.
– Vi ser jo at demokratiske politikere som Zohran Mamdani og Abigail Spanberger snakker om affordability og levekostnader, og dette virker å være den store saken på vei inn i valgåret 2026, forklarer Bergesen.
Mamdani vant nylig ordførervalget i New York City, mens Spanberger vant guvernørvalget i Virginia. Begge satset på økonomi som sine hovedsaker.
– Trump sliter veldig med affordability-problematikken, sier Bergesen.
Og det kommer til å bli enda verre, spår han.
– Smellen kommer i 2026
Selv om den amerikanske sentralbanken nylig kuttet i rentenivået, har konsumprisindeksen steget nesten tre prosent det siste året.
– Den store smellen kommer i 2026, tror Bergesen.
Det forklarer han blant annet med at mange amerikanske bedrifter «har gjort det beste ut av situasjonen» i inneværende år, etter at Trump innførte straffetoll mot nesten hele veien, og at de kan komme til å stramme inn i 2026.
– Det var ganske uventet at tollkrigen skulle bli så ekstrem. Det er først neste år vi får se hvordan virksomhetene tenker fremover. Veldig mye tyder på at økonomien kan få en smell i 2026, forklarer Bergesen.
Seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea er både enig og uenig.
– Jeg er enig i den forstand at jeg tror man kan vente at noe av inflasjonsutfordringene med høyere tollsatser kommer til syne i større grad neste år enn det vi har sett i år, sier Midtgaard til TV 2.
Det vil føre til høyere varepriser.
Hun er spent på om økte varepriser vil føre til at bedriftene innskrenker egne marginer eller sender kostnaden direkte videre til sluttkundene.
– Noe av grunnen til det er at vi i amerikansk økonomi ser det vi kaller en «K-formet økonomi», hvor deler av oppgangen i privat konsum er drevet av de rikeste, mens de fattigste har fått dårligere kjøpeevne, forklarer Midtgaard.
Dette vil gjøre det vanskeligere for bedriftene å for eksempel øke prisene på vanlige husholdningsvarer.
– De fattigste amerikanerne sliter mer og mer med å få alt til å gå rundt hver måned. Så det er et komplisert bilde, mener hun.
Samtidig påpeker hun at amerikansk økonomi har klart seg bedre i 2025 enn mange fryktet.
Likevel tror også Midtgaard at affordability kan komme til å koste Republikanerne velger i mellomvalget neste år.
– De som er i det lavere sjiktet, tror jeg kanskje har enda dårligere råd når mellomvalget kommer, sier Midtgaard.












English (US)