Den stadige heksejakten på arbeidsfolk

Flere partier på høyresiden, delvis sammen med kommunedirektøren, uttalte at sykefraværet var alarmerende høyt og både bekymringsfullt og forferdelig. Rødt var på talerstolen ved flere anledninger og etterlyste begrunnede svar på de grunnløse beskyldningene mot arbeidsfolk.

Hva er egentlig et høyt sykefravær? Skal vi ta høyde for at kvinner har høyere sykefravær enn menn, fordi de har helt andre fysiologiske utfordringer enn menn, i tillegg til at kvinner tar mye større ansvar i hjemmet, noe som kan innebære en større belastning? Skal vi godta at vi har et inkluderende arbeidsliv der det også er plass til kronisk syke?

Alarmerende sykefravær ble altså nevnt av flere på høyresiden, og kommunedirektøren støttet dette, og sa at eksempelvis svensker som flytter til Norge får økt sitt sykefravær. Dette kan jeg gi en god forklaring på: I Sverige er det 6 måneder sykelønn før de går over på andre ordninger, mens i Norge er det 12 måneder. Det vil si at hvis man er syk i 12 måneder, blir sykefraværet dobbelt så høyt i Norge som i Sverige.

Det er ikke sykefraværet borgerlig side er opptatt av, det er produksjonstap. Borgerlig side forstår faktisk ikke at det er annerledes å stå i en grøft med kloakk langt opp på støvleskaftene, eller sitte i en sandkasse med 24 barn når snørret renner, enn å flanere rundt i flate mokasiner på nybonede gulv.

NAVs tall viser at trenden over tid er at sykefraværet er overraskende stabilt. Svar på sykefraværet er komplekse, og ofte er svaret sammensetningen av arbeidstakere og et bredt livsfasemangfold i virksomheten. Kvinner har eksempelvis ca. 70 pst. høyere sykefravær enn menn, så i et likestilt samfunn med høy kvinneandel blir sykefraværet høyere, men fortsatt enormt lønnsomt samfunnsøkonomisk, fremfor tradisjonelle samfunn med hjemmeværende kvinner.

Kvinner i arbeid er faktisk den største ressursen i Norge etter olje og gass.

Sykefraværet hos arbeidsfolk blir alltid tema når penger skal spares og produksjonstap måles. Det drives heksejakt på de som har de tyngste jobbene, som atter en gang hånes for sin sviktende arbeidsmoral. Dette er klassisk borgerskapspolitikk. Jeg besøker i mitt virke flere arbeidsplasser med 0 pst. sykefravær, de vil vi ikke sammenlikne oss med, vi vet nemlig hvem som skal ansettes hvis fraværet skal ned.

Jeg tenker ofte på Høyres Jo Benkows svar da sykelønnsordningen ble innført: «Jo, det viser seg faktisk at det er vi – slike som oss – som fra før av er sikret full lønn under sykdom, som har rimelig god helse, som har utrolig nok, et givende og stimulerende arbeid, og som er privilegert i forhold til hundretusener av landsmenn – det er faktisk vi som ofte uttrykker bekymring over andres arbeidsmoral. Og det bør vi vel lære noe av.»

Dette er kloke ord, som høyresiden har glemt.