– At noen utnytter hverandre er uheldig og dumt, men det store flertallet av rumenere i Norge har ikke noe med dette å gjøre, sier Anis Andrei Kanbar.
Han er nestleder i Norsk- Rumensk Forening i Norge men jobber til daglig som advokat.
Kanbar understreker at han ikke kjenner saken direkte, og ikke vet hvem organisatorene er eller om de faktisk er rumenere. Han advarer uansett om å stemple noen som kriminelle uten at det foreligger en dom eller straffesak.
–De fleste rumenere er vanlige mennesker med normale jobber, som er her med familien sin og betaler skatter og avgifter, sier han.
Anis Andrei Kanbar, nestleder i Norsk- rumensk forening i Norge sier denne situasjonen er ukjent for han.
Foto: Line Victoria Sverdrup / NRKKjent med problematikken
–Vi tar slike påstander alvorlig, da velferden til rumenske borgere i utlandet er en prioritet for oss, skriver Irina Mihaela Mihăilă.
Hun er sekretær ved Romanias Ambassade i Oslo.
Mihăilă sier ambassaden er kjent med bekymringer om hvordan rumenske borgere blir rekruttert og behandlet i matleveringssektoren.
Ifølge henne er ambassaden bevisst problemstillingen, og følger situasjonen nøye.
– Vi legger vekt på å beskytte rumenske borgeres rettigheter og har kontinuerlige dialog med norske myndigheter som har kompetanse på dette området.
De har ikke mottatt henvendelser fra rumenske borgere angående arbeidsforhold rundt det å være matbud i Norge, men kan hjelpe dersom noen tar kontakt, sier hun videre.
–Vi kan tilby veiledning til de berørte dersom det er nødvendig, slik at de er godt informerte om sine rettigheter og hvilken støtte som er tilgjengelig for dem.
Lovlydige
Budene som blir rekruttert jobber for matleveringsselskapene Wolt og Foodora. Begge selskapene understreker at deres bud i hovedsak er lovlydige borgere.
– Den store majoriteten av våre bud følger norske trafikkregler og lover. De ønsker ikke å være assosiert med denne problemstillingen, sier administrerende direktør Prashant Søegaard i Foodora.
Prashant Søegaard direktør i Foodora.
Foto: Terje Haugnes / NRKWolt understreker også at det er snakk om et mindretall av budene.
– Det er noen få som ødelegger for de aller fleste som gjør dette på en skikkelig og god måte, som er ærlige og betaler skatten sin og gjør det de skal, sier kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt.
Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt.
Foto: Jenny Dahl Bakken / NRKBegge selskapene er i dialog med politiet og vurderer tiltak for å sikre at mennesker ikke blir utnyttet.
Publisert 03.06.2025, kl. 18.55