Den røde armés innsats under frigjøringen av Finnmark var ingen uanstrengt spasertur

Jeg har ikke hevdet at 14. armé opprinnelig planla å frigjøre deler av Norge, skriver Alexander Gremitskikh. Bildet viser sovjetiske styrker som rykker frem på Nord-fronten. Foto: NTB

Det var ingen uanstrengt spasertur.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Professor Sven G. Holtsmark og Lars Rowe benekter i et svarinnlegg til meg at de i sin kronikk 25. oktober har nedvurdert betydningen av Den røde armés frigjøring av Nordøst-Norge.

Men de presenterer saken nettopp på en slik måte: Sovjetiske styrker forfulgte en fiende som allerede var i ferd med å trekke seg. De led ikke store tap (611 personer), og de frigjorde en svært beskjeden del av landet (1 av 18 kommuner i Finnmark). En slags uanstrengt spasertur. Det er klart at et slikt bilde burde vært korrigert på alle punkter.

Forklarer ikke hvorfor

Nå helt konkret til tapstallene: De beløp seg til 2122 mennesker, hvorav 611 døde og 1501 sårede. Disse tallene er å finne i arbeidene til russiske historikere, og ved behov kan jeg sende lenker til arkivdokumentene til Holtsmark og Rowe.

Jeg har ikke hevdet at 14. armé opprinnelig planla å frigjøre deler av Norge, men understreker at dette likevel fant sted. De publiserte dokumentene som omhandler norsk-russiske relasjoner, forklarer ikke hvorfor norske styrker ble forsinket fra å delta i kampene.

Det første norske kompaniet ankom Kirkenes 8. november 1944, og i november hadde den sovjetiske regjeringen avtalt den første overføringen av flere norske krigsskip til Finnmark. Innen mai 1945 besto de norske styrkene av 3000 personer. Med støtte fra 14. armé hadde de frigjort nesten hele fylket fra okkupantene.

Beskytter den historiske sannheten

Kritikken mot straffeforfølgning av falsk informasjon om Sovjetunionens virksomhet under andre verdenskrig er ubegrunnet. Holtsmark og Rowe tok denne bestemmelsen ut av kontekst.

Denne bestemmelsen er inntatt i den russiske straffelovens paragraf «Rehabilitering av nazismen». Den kommer etter setningen om benektelse av fakta som er fastslått i avgjørelsen fra Det internasjonale militærtribunalet, kjent som Nürnbergprosessen.

Avgjørelsen ble avsagt mot de største militære forbryterne fra de europeiske aksemaktene og gjaldt godkjennelse av deres lovbrudd.

Denne bestemmelsen må forstås strengt som utelukkende et tiltak i kampen mot å omskrive historien for å hvitvaske nazismen. Bare prøv å komme med utfall mot land som straffeforfølger benektelsen av holocaust. De beskytter jo også den historiske sannheten ved lov. Det ville være interessant å se reaksjonen.

Personlige angrep (som «jukser med fakta», «autoritære regimer og deres tjenere» osv.) anser jeg som upassende i en alvorlig diskusjon. Det får stå for deres regning.