Den nye våren har kommet til USA

Det har vært den kaldeste vinteren på mange år, og nå kommer en ny vår.

Donald Trump var ikke mer beskjeden enn å kalle det «frigjøringsdagen», da USA dro fram handelskanonene og begynte å sette opp tollmurer.

Hele regjeringen var samlet i Rosehagen i Det hvite hus. Hvite, store smil. En unison hyllest på første rad for at USA setter seg selv først.

Det er optimisme i hagen.

Rett utenfor er det rosa og hvite skyer som lyser opp. Blomstringen trekker til seg bier og mange tusen turister.

Trærne, en gave fra Japan, har i over ett hundre år vært et symbol på et spirende vennskap, men nå settes alle vennskap på prøve.

Trusler, fornærmelser og anklager mot nære allierte hagler, om at vi har utnyttet USA. Nå er tida inne for å betale den gjeldstyngede nasjonen tilbake. Eventuelt, forsøke å forhandle til seg litt mildere økonomisk medisin.

Vårrengjøringen

Det er ikke bare Canada og Grønland som har gitt forretningsmannen i Det hvite hus appetitt.

Også hovedstaden Washington, D.C. har noen nervøse dager.

Borgermesteren har blitt fortalt at Trump vil ta kontroll over dette føderale distriktet, om ikke lokalmyndighetene rydder opp.

En vårrengjøring for å få bort ulovlige innvandrere, søppel, hjemløses teltleirer og graffiti. Washington skal gjøres trygg og vakker, står det i en presidentordre.

Og mellom duften av jord, blomster og drivstoff, den grytidlige konserten til våryre fugler, som kvitrer om kapp, kløende øyne og pollenallergi, har nye noter kommet på vårmenyen.

Det lukter litt ekstra sitron i år.
Det kommer fra de røde refleksvestene som valser rundt, også kjent som byens forskjønningsgruppe. De har fått blandet inn en duftvæske av sitron i kjemikaliene.

Kommunalt ansatte er i gang med å spyle bort graffiti, men som hestehoven kommer den raskt opp igjen langs metrolinjer, innfartsårer og under broene.

Borgermesteren vet at det ikke holder med emojis med knyttet neve og amerikanske flagg for å tilfredsstille presidenten. Det er en synlig virkelighet og allerede før de nye sheriffen kom, hadde hun satt i gang arbeidet.

Noen ser på taggingen som vandalisme. Andre mener det er urban kunst. Trump mener graffiti er et tegn på en by i oppløsning.

Med et pennestrøk har han satt ned en innsatsgruppe for å gjøre DC tryggere og penere.

Ingen fra byen er inkludert i gruppa som skal omforme hovedstaden i «det beste landet i verdenshistorien» til et tryggere og vakrere sted å ferdes.

Det er trygt å si at det er store og små endringer på gang her i Washington.

Pressen presses

Jobben tar meg ofte innom Det hvite hus. Adgangskort skal fornyes til sommeren og flere av oss er spent på hva det uttalte ønsket om å bryte opp årtier med pressetradisjoner betyr.

Trump-teamet har selv tatt styringen over hvem som får være med i poolordningene, denne lille gruppa journalister og fotografer som får henge i små rom eller på reisene.

Nå vil Maga-administrasjonen dytte korrespondentklubben til side i brifingrommet også.

Siden republikaneren Ronald Reagans tid har journalistforeningen i Det hvite hus bestemt hvem som sitter på de 49 plassene.

Nå vil presseverkstedet organisere setekartet, har de varslet.

Det skjer ikke uten protester og bekymring for at den frie, uavhengige pressen mister plasser.

Hvorfor så viktig, lurer du kanskje på? Første og andre rad i det trange rommet er de som oftest får spørsmål.

Noen av de attraktive setene kan bli overtatt av solo-publisister, eller influensere, som har en annen tilnærming til stoffet enn redaktørstyrte medier.

Presseklubben mener dette viser, om det skjer, at Det hvite hus ikke lenger tør forsvare sin politikk eller ta spørsmål fra media de er uenige med.

På kollisjonskurs med virkeligheten

Det har vært et tydelig skifte i språkbruken fra Det hvite hus.

Det minner mer om et politisk kampanjekontor enn en verdig, samlende institusjon.

Pressesekretæren er ikke redd for å vise hvem som har makt. Det er mer propaganda på Det hvite hus' brevark nå enn vi har sett før.

– Det ville vært fint om dere kunne fokusere på de faktiske fakta og hva administrasjonen gjør, er en gjenganger i klagesangen mot etablerte mediehus. Spesielt når det stilles spørsmål ved kontroversielle instrukser og ordre.

Også formuleringer som:

• dette er bare støy
• vår administrasjon er utrolig gjennomsiktig
• vi har aldri nektet for ...
• følg med så får dere se

... er noe av det som gjentas i skrift og fra pressepodiet.

For ordens skyld: Pressens jobb er å stille spørsmål.

Hver dag er det nye episoder av Trump-showet.

Det kastes mange baller opp i lufta. Få har landet. Noen har truffet rettsvesenets banehalvdel.

For ett år siden kunne det gå dagevis før du så eller tenkte på presidenten.

Nå er det bare timer mellom hver gang presidenten nevnes eller dukker opp.

Bøker om Biden

Team Trump suger opp oksygenet og gjør det vanskelig for andre å slippe til. Men denne våren kommer det også flere innsideberetninger om forgjengeren Joe Biden.

Bøkene varsler detaljer om Bidens helse og fall, og hva som skjedde da avgjørelsen ble tatt om først å stille opp som presidentkandidat for så å trekke seg noen måneder senere.

Det er historieskriving på flere nivå. En konkurranse om å forme en virkelighet og et ettermæle.

Når Maga-doktrinen møter motstand eller uro blant allierte, sender de sin høye beskytter, visepresident JD Vance. Det er sjelden en høflighetsvisitt han kommer på.

Vance setter mer enn gjerne skapet på plass, til glede for amerikanske ører. Iallfall for den halvparten av dem som gadd å stemme, som stemte republikansk.

Trumps visepresident har overrasket europeiske tilhørere i München og på Grønland.

Han skyr ikke unna å normalisere det å blande seg inn i andre lands anliggender, om det tjener USAs interesser.

Om noe er meislet inn i stein, knuser han steinen.

Alle valg får konsekvenser og det er ingen angrefrist etter kjøpsloven.

Men de fleste her i landet er jo vanlige, arbeidsomme folk som er høflige og sjenerøse. De har ikke tid til, eller interesse av, å sende tweets eller emojis.

Flere tusen amerikanere tar turen hit i disse dager for å se den spektakulære blomstringen.

Det er en løype rundt tidevannsbassenget, hvor det spirer og gror rundt stolte monumenter nå på vårparten.

Kanskje noen av dem som oppsøker kirsebærtrærne tenker på hvordan våren utvikler seg?

Eller kanskje de allerede vet hvordan bølgen av endring kommer til å treffe og slå ut for seg og sine?

Blomstringen varer bare noen dager. Hverdagen kommer raskt tilbake, også for de besøkende her.