«Den nye firefelts­veien mellom Mandal og Kristian­sand er en ubetinget suksess»

Den nye firefeltsveien mellom Mandal og Kristiansand er en ubetinget suksess – som vei, som trafikkåre og ledd i en fremtidsrettet hovedferdselsåre mellom Kristiansand og Stavanger. Det er finansieringen som har sviktet.

Det kan være nyttig å ha klart for seg forskjellen mellom disse to kategoriene. Vi ser i debatten at noen prøver å fremstille utbyggingen som feilslått politikk, og at folk velger den bort når de ferdes mellom øst og vest. Jeg vil tro at de fleste som velger å kjøre gamleveien heller ville foretrukket å kjøre på den flotte, nye traseen, hadde det ikke vært for nivået på bompenger. Noen kjører gamleveien for å spare penger, andre for å protestere mot bompengesatsene. Men de aller fleste ville nok helst ha benyttet den trygge, trafikksikre og drivstoffbesparende firefelteren med midtdeler.

Selv kjører jeg strekningen såpass sjeldent at jeg som oftest tar nye E39. For en bilist er selve veien en ren glede, med bred, jevn og oversiktlig bane. Med to felt i hver retning kan du kjøre forbi, eller slippe forbi. I tillegg til å redusere drivstofforbruket, spare den liv og helse. Dette punktet ser det ut til at motstandere av veien hopper lett over. Den nye veien har redusert dødsraten og antall hardt skadede og lemlestede, og dermed sorg og fortvilelse i mange familier og miljøer. Dessuten gir veien en miljøgevinst ved at den er lagt utenom bebyggelse, og med lengre strekninger i tunell. Rekk opp en hånd, de som vil ha dagens og morgendagens trafikk – 10-20 år frem i tid – tilbake gjennom Søgne. Her ledes nå trafikkstrømmen utenom, til stor lettelse for innbyggerne.

Men om selve veien er en suksess, så skranter det med hensyn til finansieringen. Her bør man ta lærdom: Ved fremtidige utbygginger bør man først fastsette hva som er et rimelig nivå for bompenger, og låse dette fast. Så må man ordne restfinansieringen deretter.

I dag synes lånets løpetid å ligge fast, og statens engasjement for å bedre betingelsene er svakt. Det virker som det bare er størrelsen på bilistenes bompengeandel det er mulig å justere. Det kan vi ikke godta, det er rett og slett for dårlig. Og så lenge statens inndrag er større enn bidrag, så lenge man tar inn mer i samlede skatter og avgifter fra bilistene enn det staten stiller opp med for å finansiere veiprosjekter, så bidrar ikke staten med en eneste frisk krone. Hele veien blir betalt av bilistene, både gjennom det staten stiller opp med, og deretter gjennom bompenger. Ved videre veiutbygging må man ha på plass en langt bedre finansieringsordning enn det vi har sett hittil.

Arbeiderpartiet synes å ha noe vilje til å løfte veisektoren, men blir kneblet av SV og Rødt. Solberg-regjeringen fikk etablert selskapet Nye Veier, med en ny innfallsvinkel til veiutbygging, noe blant annet vi på Sørlandet nyter godt av. Jeg håper på en ny Høyre-styrt regjering til høsten, for å finne tilbake til det trøkket vi så under Solberg-regjeringen.

Gustav Reiersen.