Den mest oppsiktsvekkende delen av budsjettet

De store løftene om tannhelse og andre velferdsreformer ble raskt skjøvet til side, til tross for at Norge har en av verdens beste tannhelsetilstander allerede. Resultatet? Norge havner på samme spor som før: høyere skatter, flere avgifter, stigende priser og stadig mindre rom for nyskaping og privat initiativ. Samtidig fortsetter kapitalflukten – stadig flere søker tryggere og mer forutsigbare rammer i land som Sveits.

Sveits forstår sin rolle: et lite land som setter egen befolkning først, uten å forsøke å spille stormakt på den internasjonale scenen. Norge derimot bruker energi og penger på å fremstå som diplomatiske verdensledere – med begrenset resultat, men milliardene ruller.

Den mest oppsiktsvekkende delen av budsjettet er likevel utenrikspolitikken. Hele fem av sytten punkter handler om Midtøsten, og alle peker i én bestemt politisk retning. Man kan spørre seg hvorfor et statsbudsjett – som egentlig skal handle om landets økonomi – fylles med symbolpolitikk overfor Israel, og forslag som uansett ikke er mulig å gjennomføre. At dette skjer samtidig som både utenriksministeren og statsministeren er uønsket i Israel, gjør ikke inntrykket mindre spesielt.

Åpen

Samtidig glimrer verdens reelle humanitære katastrofer med sitt fravær. Massedrapene i Sudan nevnes ikke. Det samme gjelder grove menneskerettighetsbrudd i Somalia, Pakistan, Iran, Afghanistan og flere andre land der overgrepene er veldokumenterte og omfattende. Disse konfliktene er tilsynelatende ikke viktige nok til å få en eneste linje.

Fra mitt ståsted fremstår utenriksdelen av budsjettet som ubalansert og ideologisk filtrert. Den mangler helhet, realisme og prinsipiell konsekvens. Når et norsk statsbudsjett begynner å ligne mer på et utenrikspolitisk kampskrift enn et styringsdokument, er det grunn til uro. Norge fortjener en mer jordnær og helhetlig kurs – både hjemme og ute. Det er på høy tid at vi får et statsbudsjett som setter Norge og det norske folk først og gir dem en økonomisk vekst. Da er ikke veien å gå med økte skatter og avgifter og økende priser.