Den fryktede russiske bjørnen er avkledd som ei rotte

Ukrainas frihetskamp mot Russland går snart inn i sitt tolvte år. Den andre russiske invasjonen, som startet 22. februar 2022, skulle etter Vladimir Putins plan ende med ukrainsk kapitulasjon tre dager seinere. Da skulle Putin ha knust det ukrainske demokratiet og innsatt en lydig president som kunne gjøre Ukraina like underdanig som Belarus, i stedet for vestlig orienterte Zelenskyj som var på vei til å gi sitt folk bedre framtidsutsikter enn det Putin selv noen gang har ønsket eller evnet å gi russerne.

Putin og russerne mislyktes militært, økonomisk og politisk. Nå gjenstår bare den russiske kollapsen.

Militært har Russland havnet i ei hengemyr.

Den russiske hæren, verdens nest største med mange tusen stridsvogner som NATOs forsvarsplanleggere fryktet en gang skulle rulle gjennom Polen og Tyskland, har vist seg nokså udugelig. Russland kontrollerer nå bare en femdel av Ukrainas territorium, ned fra en tredel våren 2022. Svartehavet er blitt utrygt for det som er igjen av den russiske flåten der. Luftrommet over det frie Ukraina er stengt for Russlands flyvåpen.

Siden februar 2022 er de russiske tapene anslått til nærmere 800.000 soldater (drepte og sårede), ti tusen stridsvogner, tjue tusen pansrede kjøretøy, sju hundre fly og helikoptre og tretti skip. Våpenlagrene tømmes for stridsvogner; nå er det snart bare vogner fra før 1970 igjen. Produksjonen av nytt utstyr holder ikke tritt med tapene. Flyplasser, oljelagre og ammunisjonslagre langt inne i Russland blir stadig rammet av ukrainske angrep.

I 2024 har Russland klart å okkupere bare rundt fire tusen nye kvadratkilometer av Ukraina (omtrent som gamle Østfold fylke), men det skal ha kostet rundt 400.000 sårede og døde soldater, nesten fire tusen stridsvogner og mye mer utstyr.

Den fryktede russiske bjørnen er avkledd som ei rotte som knapt klarer å vinne mer territorium og derfor har gått mer over til terrorbombing av sivile i Ukraina for å tvinge fram en kapitulasjon.

Økonomien i Russland nærmer seg dyp krise.

Inflasjonen er offisielt på ni prosent, men antas å være over tjue prosent. Den skyldes at staten pumper inn penger i våpenindustrien og må betale stadig mer for å få folk til å gå i krigen. Det er mangel på folk fordi mange er døde eller arbeidsuføre etter krigsskader, og andre har stukket av til land som fortsatt aksepterer russere. Med så høy inflasjon blir alt dyrere for vanlige russere. Sentralbanken har derfor hevet renta til 21 prosent. Dermed trues boligmarkedet og lokale banker av kollaps når folk misligholder huslånene.

Rubelen blir stadig svakere. Russlands oljefond er snart tomt, og salget av olje, gass og andre varer til utlandet er på vei ned. De store selskapene mister store verdier på børsen. Sanksjonene mot russiske selskaper og myndigheter bidrar.

Når kostnadene ved krigen skader den jevne russer, kan Putin miste folkets støtte. Verre for Putin kan det bli at også oligarkene – de steinrike industriherrene – vil svikte ham. De ønsker først og fremst ro til å drive sin eksport, tjene sine milliarder, kjøpe leiligheter og biler i London og villaer og vesker i Frankrike, og sende sine barn på universiteter i England og Sveits. Hvis Putin ikke kan gi dem den stabiliteten, kan de se seg tjent med å bytte ham ut.

Politisk innflytelse i verden får Russland stadig mindre av.

Som følge av tapene i Ukraina, kunne ikke Putin lenger slakte syrere for sin venn Assad. Putin kunne heller ikke hjelpe Armenia i krigen mot Aserbajdsjan. Det ser stadig dårligere ut for Russlands allierte Iran, og i Moldova kan snart den russiske okkupasjonen av Transnistria være historie. I Sentral-Asia markerer de tidligere russiske koloniene stadig større avstand til Putin. Russiske ledere kan ikke lenger reise fritt i den demokratiske verden, men er fortsatt velkomne i verdens verste diktatur, altså Nord-Korea.

Avslutningen blir vanskelig, men kan gå raskt, som i Syria.

Den frie verden, også Norge, må nå kraftig øke våpenstøtten til Ukraina og sanksjonene mot Russland slik at Putin, oligarkene og vanlige russere innser at de er i en håpløs situasjon, og alt vil bli verre for dem for hver måned i 2025. Putin og russernes livsløgn er dessverre at Russland er en økonomisk og militær stormakt, og at landet er respektert verden over. Putin kan ikke tape ansikt på denne måten, men kanskje dukker det opp en oligark eller en general som fjerner ham.

Deretter trengs en renselse av den russiske folkesjela. Det kan bli like smertefullt som for tyskerne etter mai 1945. Etter hvert vil kanskje russerne innse at de er blitt lurt av Putin. Tusenvis av milliarder kroner fra eksport av olje og gass har havnet hos oligarkene eller er kastet bort på slagmarka mens millioner av innbyggere i Russland fortsatt mangler innlagt vann og avløp. Det er en grunn til at Russlands soldater stadig prøver å stjele med seg vaskemaskiner og TV-er fra hjemmene i okkuperte deler av Ukraina.

Ukraina må få tilbake hele landet og alle innbyggerne sine, også krigsfangene og de bortførte barna. Ukraina må snarest mulig bli med i EU og NATO. Det vinner både Europa og Ukraina på, og alt annet vil være en belønning for Putin. Ukraina får trygghet og støtte til gjenoppbyggingen. Europa får smarte folk til økonomisk samarbeid og verdens beste krigere til forsvar av Europas frihet.

Russernes straff er å betale krigserstatning og bli hatet av ukrainere i mange tiår.