«Definitivt ikke godt nok forberedt» på krise og krig, lød advarselen. Nå har Støre tatt grep.

I kriser trenger folk mat, medisiner og andre grunnleggende varer og tjenester, men organiseringen av beredskapsarbeidet er ikke god nok, mener NHO og Virke: – Vi har dårlig tid, sier Virke-sjef Bernt G. Apeland.

Støre opplever at regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi, den første norske noensinne, blir delt og forstått bredt. Men en del bedrifter vet ikke hva de skal bidra med i beredskapsarbeidet, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid. Foto: Vemund Sveen Finstad

Ulike kriser vil påvirke folk og bedrifter i Norge fremover.

De siste månedene, senest i nyttårstalen, har statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) også uttalt at Norge må være forberedt på krig.

I sommer ble det vedtatt endringer i Sivilbeskyttelsesloven. De innebærer at staten kan pålegge arbeidstagere nye arbeidsoppgaver i krise og krig, noe som griper dypt inn i arbeidsgiveres styringsrett.

Fredag møtte alle de største arbeidslivsorganisasjonene i Norge i regjeringens kontaktutvalg ved Statsministerens kontor (SMK), for å diskutere situasjonen. Møtet, som statsministeren ledet, var viet utelukkende til beredskap, for første gang.

– For folk som jobber ute i industri, næringsliv og hele arbeidslivet vårt, er dette organet av stor betydning, sier Støre.

Det private næringslivet råder over avgjørende kapasiteter, som sørger for blant annet mat, medisiner og drivstoff til folk. Illustrasjonsbilde. Foto: NTB

Store ekstrakostnader

Det er avgjørende for befolkningen og forsvarsevnen at hjulene i det sivile samfunnet går rundt. Slik situasjonen er nå, er imidlertid organiseringen av beredskapsarbeidet og koordineringen mellom myndigheter og næringsliv for dårlig.

Det mener både VirkeVirkeVirke er en norsk hovedorganisasjon for handels- og tjenestenæringen. Organisasjonen representerer over 25 000 virksomheter med mer enn 300 000 ansatte innen norsk næringsliv. og NHONHONHO er Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for bedrifter i privat sektor. De organiserer over 30 000 medlemsbedrifter som til sammen står for rundt 600.000 årsverk.

Administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland, fikk fredag omsider møtet med regjeringen han har etterlyst i lang tid.

I fjor vår, etter Støres fremlegging av Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, kritiserte Apeland regjeringen for det han mente var «et hull» i strategien: Næringslivet var nesten utelatt, mente han.

– Vi er definitivt ikke godt nok forberedt, sa han til Aftenposten.

Ett eksempel kom sist høst, da Norge ble «delt i to» når E6 ved Levanger raste ut i et leirskred.

70 prosent av matleveransene til Norges befolkning nord for ulykkesstedet står Virkes medlemmer for. Ifølge organisasjonen ble disse i stor grad overlatt til seg selv for å finne ut hvordan de skulle håndtere situasjonen, og hvor de skulle kjøre. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Apeland mener mye av de økonomiske konsekvensene av raset for næringslivet kunne vært unngått ved raskere opprettelse av dialog og bedre beredskapsplanlegging.

– Organiseringen vår er ikke der den bør være, men norske aktører er ganske gode, både på myndighetsnivå og i virksomhetene, til å håndtere kriser som oppstår, sier han.

– Vet ikke hva de skal gjøre

Ingen konkrete løsninger kom ut av beredskapsmøtet ved SMK. Støre mener regjeringen nå er godt i gang:

– Men det er mer arbeid å gjøre, og vi ønsker å inkludere dem (næringslivet, journ.anm.) og sikre at hvis det kommer en krise i Norge – som kan være alt fra ekstremvær til en sikkerhetspolitisk krise – så vet vi hvordan vi skal jobbe sammen, sier statsministeren til Aftenposten.

Statsminister Jonas Gahr Støre møtte fredag, sammen med flere ministre, representanter for alle de store arbeidsorganisasjonene til et møte om beredskap ved Statsministerens kontor (SMK). Foto: Vemund Sveen Finstad

NHO ønsker å etablere trepartssamarbeidettrepartssamarbeidetTrepartssamarbeidet er betegnelsen på det organiserte samarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og staten i reguleringen av arbeidslivet og den økonomiske politikken. enda mer operasjonelt. Det er viktig med koordinering på toppen, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid, slik at alle vet hva de skal gjøre og kan bidra med i en krisesituasjon.

– Bedriftene er veldig viktige og kan bidra, men en del bedrifter vet ikke godt nok hva bidragene deres kan være. Derfor må vi sikre at vi har god veiledning og koordinerer dette arbeidet bedre, sier NHO-sjefen.

Apeland mener partene har dårlig tid til å få på plass bedre koordinering.

– For min del handler det først og fremst om at vi må øke bevisstheten om nødvendigheten av å opprettholde konkurransedyktig næringsliv også i krise og krig, sier han.

Næringslivet kan ikke alene bære kostnadene for tiltak myndighetene krever for å sikre samfunnets beredskap, mener Virke.

Ett av hovedønskene til Virkes administrerende direktør Bernt G. Apeland er bedre informasjonsflyt, kontaktpunkter og faste møteplasser mellom myndighetene og næringslivet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Foto: Virke

Støre: – Det må begynne lokalt

Statsministeren, som de siste månedene har skjerpet retorikken knyttet til krigsfare i Norge, vil ikke gå med på at regjeringen involverer næringslivet for lite i det nasjonale beredskapsarbeidet.

Han viser til at organisasjonene fikk komme med innspill da sivilbeskyttelsesloven ble endret.

Støre understreker samtidig at partene fremover skal gå inn i Norges nye nasjonale sikkerhetsstrategi sammen.

Samtidig presiserer statsministeren at beredskap er noe hver enkelt aktør må ta ansvar for.

– Det er ikke slik at regjeringen kommer inn og tar lokal sikkerhet for et foretak ett sted i Norge. Det må begynne lokalt. Vi som samfunn investerer betydelig i både forsvar og sikkerhet, sier Støre.