Debatten om ultraprosessert mat er unyansert og fryktbasert

Skal vi merke mat, må det handle om næringsinnhold, energitetthet, helseeffekt og prosessering vurdert samlet – ikke ett begrep isolert, skriver innleggsforfatteren. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Kostrådene er helt feil skurk.

Den norske debatten om ultraprosessert mat har kjørt seg vill. Det som burde handlet om å redusere inntaket av mat vi vet gjør oss sykere, har utviklet seg til et kaos av feilsiterte forskere, svekket tillit til kostrådene og markedsføring av mat som slett ikke er sunn.

Samtidig vet vi allerede mer enn nok om hva vi burde spise mer og mindre av. Global Burden of Disease-analysen, publisert i The Lancet i desember, viser at det nordmenn spiser seg syke av, er: for mye rødt og bearbeidet kjøtt, for lite fullkorn, for lite frukt og grønt og for lite nøtter og frø.

Dette er ikke kontroversielt. Det er solid forskning som gjentas i studie etter studie. Det er her innsatsen i helsekommunikasjonen burde ligge.

Kostrådene er feil skurk

De matvarene nordmenn får flest ultraprosesserte kalorier fra – brus, godteri, chips, pølser, energidrikker og fine bakervarer, er allerede tydelig frarådet i kostrådene. Kostrådene er derfor helt feil skurk.

En sammenlignbar analyse fra Island viser at bare fire prosent av matinntaket deres kommer fra mat som er klassifisert som ultraprosessert uten samtidig å være frarådet i kostrådene. Med andre ord: Det store volumet av ultraprosessert mat er nettopp den maten det allerede er bred enighet om at vi spiser for mye av.

Likevel hevdes det at kostrådene gjør folk syke. Sannheten er at få klarer å følge rådene, både på grunn av et usunt matsystem og økende skepsis til hva de sier, godt hjulpet av en feilslått ultraprosessert-debatt.

Feilsitering skaper forvirring

Mye av støyen i debatten kommer fra løsrevne sitater som spres i sosiale medier. Et ofte brukt eksempel er påstanden om at «matens næringsverdi ikke er forklaringen», tillagt Kevin Hall, en av verdens mest profilerte forskere på ultraprosessert mat.

Da jeg tok kontakt med Hall for å spørre om det sitatet representerer det han mener, var han selv usikker på hvor sitatet var fra og sa at det har mistet konteksten. La meg oppsummere kort hva forskningen samlet sett viser. Denne oppsummeringen bekreftet Kevin Hall at han var enig i:

• Næringsinnhold – som fett, salt og sukker – påvirker matens kvalitet, men når mat er ultraprosessert, har folk en tendens til å spise flere kalorier selv når næringssammensetningen er den samme. Altså er det lettere å overspise potetgull enn potetbåter stekt i olje, selv om hovedingrediensene er de samme.
• Enkelte ultraprosesserte matvarer, som butikkbakt fullkornsbrød, kan fortsatt være sunne valg, og flere ultraprosesserte plantebaserte kjøtterstatninger ser ut til å være ernæringsmessig bedre enn sine mindre bearbeidede motparter av rødt kjøtt. I slike sammenligninger skyldes forskjellen også faktorer som er iboende i rødt kjøtt – som mettet fett og hemjern – og ikke bare selve prosesseringen. Det er altså ofte sunnere ernæringsmessig å spise vegetarburger enn biff.
• Mekanismene bak overspising ser ut til å henge sammen med faktorer som energitetthet, konsistens, spisehastighet og «hypersmak», som særlig er relevante for salte og søte snacks, godteri, bakverk og sukkerholdige drikker.
• Flere ultraprosesserte matvarer – som grovbrød og plantebaserte kjøtterstatninger – kan altså ha en plass i et sunt kosthold. Problemet er ikke prosessering isolert sett, men energitett og overbehandlet mat som gjør det lettere å spise mer enn vi trenger.

Selv om denne oppsummeringen samsvarer med det en av verdens mest profilerte forskere på feltet er enig i, er debatten i Norge langt mer unyansert og preget av fryktbasert og polariserende kommunikasjon.

Mange er nå så redde for ultraprosessering at de glemmer all annen ernæringskunnskap og kan ende opp med å ta dårligere valg for helsen tross gode intensjoner.

Flere kjøper nå «renere» kjøtt fordi det ikke er ultraprosessert, samtidig unngår de for eksempel en plantebasert rødbetburger på grunn av noen mikrogram med tilsetningsstoffer. Ja, selvsagt kan noen mikrogram av farlige stoffer være helseskadelig. Men det gjelder både prosesserte og uprosesserte råvarer. Selv «renvarer» kan være giftige – litt fluesopp er et åpenbart eksempel.

De glemmer altså at rødt kjøtt er sterkt forbundet med blant annet risiko for kreft, uavhengig av prosesseringsgrad.

Merking er ikke løsningen

Forslag om å merke mat som «ultraprosessert» eller det motsatte «renvare» vil i praksis føre til sunnvasking. Sukker, hvetemel og kjøttprodukter kan fremstå sunnere enn de er, mens næringsrike hverdagsprodukter blir mistenkeliggjort.

Skal vi merke mat, må det handle om næringsinnhold, energitetthet, helseeffekt og prosessering vurdert samlet – ikke ett begrep isolert. For svært mange er kostholdsdebatten allerede uoversiktlig. En god merkeordning må forenkle valgene, ikke legge på enda et lag med forvirring.

Debatten har likevel synliggjort noe viktig som mange av oss har ropt om lenge: Matsystemet vårt er ikke rigget for god helse. Sunnere valg må bli lettere for alle, uansett lommebok. Matindustrien trenger incentiver til å bidra til folkehelsen, nå har de egentlig det motsatte. Vi må endre systemet og innføre tiltak som faktisk vil virke:

• Gjeninnføre sukkeravgift – bruke pengene på å subsidiere sunne tiltak
• Gratis frukt og grønt i skolen – gode vaner starter tidlig
• Avgift på prosesserte kjøttprodukter – det som nordmenn flest taper friske leveår på, ifølge Global Burden of Disease.
• Forbud mot prisdumping av usunne varer – som med alkohol bør ikke 3 for 2 på helseskadelig mat brukes til å få oss sykere.

Når chips koster 17 kroner og norske epler 50, er det systemet – ikke individet – som feiler.

Et kosthold i tråd med kostrådene inneholder lite ultraprosessert mat. Når slike produkter inngår, er det fordi de faktisk kan ha en plass i et sunt kosthold og ikke minst en travel hverdag hvor ikke alle baker brød og lager eget pålegg.

Nå er tiden inne for å roe retorikken, rydde opp i begrepene – og sette folkehelsen først. Kostholdsrådene er ikke skurken, de har bare færre følgere på Instagram og kan ikke snakke clickbait.