Debatten blir ikke mer nyansert ved spredning av feilaktig påstander

Hun deler ikke den brede oppfatningen våre stortingsrepresentanter har hatt, om en debatt med rom for å være både for og mot på alle punktene. Men debatten om abort blir ikke mer nyansert ved spredning av feilaktig påstander og bruk av stråmannsargumenter, slik Omdal gjør i sitt innlegg.

Abortdebattene må være faktabaserte fremfor spekulative

I sitt innlegg påstår Omdal at loven er normgivende, og at en utvidelse av selvbestemmelse også kommer til å medføre en økning i antall senabort for hennes og min generasjon, uten å henvise til en eneste kilde eller til tilfeller der det skjer. Derimot hadde Faktisk.no skrevet en artikkel hvor man blant annet ser på aborttall fra land med mer liberal abortlov enn Norge.

I England og Wales har man siden 1991 tillatt abort frem til uke 24. Tall fra 2022 viser at 93 prosent av abortene gjennomføres før utgangen av 12. svangerskapsuke. Tallene for Norge i samme år og svangerskapsuke var på 94,9 prosent, altså tilnærmet identiske. For Island som nylig økte sin grense til uke 22, har tilsvarende tall ligget stabilt rundt 95 prosent.

Debatten om abort blir ikke mer nyansert ved spredning av feilaktig påstander og bruk av stråmannsargumenter

Nederland er et land som har tillatt abort fra uke 24 i 40 år, der gjennomføres ca. 86 prosent av alle aborter innen utgangen av 12 svangerskapsuke. Nederlands tall tilsier at det skjer noen flere aborter senere sammenlignet med England og Wales, men som Faktisk.no også påpeker i artikkelen inkluderer statistikken utenlandske kvinner også. Historisk sett har kvinner fra andre land i Europa reist til Nederland for å få gjennomført aborter som ikke var mulig i eget hjemland, noe også den historiske statistikken viser.

Dermed er det ingen belegg for Omdal sin påstand, da verken ved nylige utvidelser eller eldre liberale abortlover har ført til endring i andel aborter som skjer etter 12. svangerskapsuke.

Setter opp falske motsetninger

Videre problematiseres kvinners evne til å ha egne vurderinger, gjennom sosialt press. Det er et argument som kan snus lett rundt. Skal man ikke tillate donasjon av nyre til sin ektefelle, fordi vedkommende kan ha blitt utsatt for sosialt press? Skal man ikke tillate noen former for kirurgiske inngrep for det kan ha forekommet press? Jeg mener at ingen av argumentene er legitime, ei holder de stand i en nyansert debatt.

Gjennomgående for innlegget er Omdals fraværende evne til å vektlegge kvinnens egen evne til å fatte egne beslutninger. I spørsmål som fosterreduksjon er kvinner særdeles klar over hva en slik medisinsk behandling vil bety. Da er det ikke rett for samfunnet ellers å skulle mene eller delegitimere kvinners egne valg. Verken jeg selv eller Omdal skal eller bør ta lett på noen medisinske opplevelser andre har.

I det store og hele bommer Omdal i sin kritikk. Grensen for når man kan gjennomføre abort i Norge er fremdeles ved 21 uker + 6 dager. Dette kommer av at når et foster anses som levedyktig, det vil si at fosteret vil ha en bitte liten teoretisk mulighet til å leve utenfor mors livmor. Det finnes ikke grunnlag for å påstå at flere senaborter vil forekomme, ei heller at den medisinske utviklingen vil gjøre abortloven utdatert.

Endringen i abortloven vil derimot gi kvinner mer selvbestemmelsesrett, uten at man skal oppleve den grunnleggende mistilliten abortnemndene er. Jeg er stolt over at Arbeiderpartiet la frem en ny og moderne abortlov, og at hele 138 stortingsrepresentanter stemte for den.

Åpen