De voldsomme gateprotestene i Kenya og Nigeria er et faresignal også for Norge og verden

Demonstranter i Nairobi i Kenya har den siste tiden gjort opprør mot regjeringens økonomiske politikk. Foto: Thomas Mukoya, Reuters/NTB

De voldsomme gateprotestene i Kenya og Nigeria er et faresignal også for Norge og verden.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

De voldsomme gateprotestene i Kenya og Nigeria er et faresignal også for Norge og verden. For å svare på utfordringene fra kontinentet må «den nye norske Afrika-strategien» som er varslet av regjeringen, inneholde tiltak som gir økte investeringer i næringsliv og infrastruktur.

Den vestlige verden strever med å forholde seg til den nye virkeligheten i Afrika:

• Veksten er for lav til å hindre økende arbeidsledighet og vekst i kriminalitet, terrorisme og migrasjon.
• Russland har inngått militæravtaler med 14 land i Afrika og driver ifølge organisasjonen Freedom House utstrakt desinformasjonsvirkomhet for å undergrave demokratiet i en rekke land. Samtidig forholder flertallet av afrikanske land seg nøytralt til Ukraina-krigen. Disse viser blant annet til vestlig dobbeltstandard i folkerettsspørsmål.
• Klimaendringer angriper livsgrunnlaget for millioner av mennesker i Afrika. Deres ledere presser på for at rike land betaler for gjenoppretting av skadene fra mange tiårs klimagassutslipp.
• Afrika har de siste årene har sett et kraftig fall i investeringene fra Vesten, mens Kina, India og land i Asia og Midt-Østen har økt sin tilstedeværelse.

For å svare på utfordringen har blant andre USA og EU nylig lansert Afrika-strategier med visjoner og løfter om en ny giv. For eksempel EUs nye Afrika-plan, «Global Gateway», bebuder 150 milliarder euro i investeringer.

19. august legger utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på vegne av regjeringen frem det som er blitt kalt den «den nye norske Afrika-strategien».

Kraftig fall

Det Afrika trenger, er investeringer i matproduksjon, industri, IT, helse, energi og annen infrastruktur. Kun 3,5 prosent av verdens totale utenlandsinvesteringer går til de 55 landene i Afrika. Norske selskaper investerte ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kun cirka 6 milliarder kroner i Afrika i 2022, noe som utgjør mindre enn 2,5 prosent av totale norske utenlandsinvesteringer. Det er et kraftig fall sammenlignet med nivået før 2020.

Noen få private norske selskaper har økt sine investeringer i Afrika de siste årene, ofte i partnerskap med Investeringsfondet til staten for næringsverksemd i utviklingsland (Norfund) og Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). Det gjelder spesielt innen fornybar energi, men også innen for eksempel teknologi-startups, landbruk og helse. Det store bildet er allikevel at hovedtyngden av norsk næringsliv ikke investerer i Afrika. Det gjelder ikke minst selskaper der staten er dominerende eier:

• Statkraft, DnB, Telenor og Hydro er store utenlandsinvestorer, men har alle valgt å holde seg borte fra Afrika.
• Kun 0,2 prosent av aksjeinvesteringene til norske Oljefondet er gjort i selskaper med Afrika som hovedkontor, og kun én statsobligasjon har fondet kjøpt i Afrika.
• Mens europeiske olje-og gasselskaper trapper opp grønne investeringer i Afrika, velger Equinor å redusere sitt Afrika-engasjement.

Det er mange grunner til at norske og vestlige selskaper nøler med å investere i Afrika, og de fleste av disse er det bare landene selv som kan gjøre noe med. Ett av flere lyspunkter er det påbegynte arbeidet med å etablere verdens største frihandelsområde, den afrikanske frihandelsavtalen (AfCFTA).

Må redusere barrieren

Regjeringens Afrika-strategi risikerer å bli et slag i løse luften om den ikke svarer på behovet for en kraftig vekst i næringslivets investeringer. Søkelyset må rettes mot markedsbaserte tiltak som reduserer barrieren for å investere i Afrika, i tillegg til den viktige rollen som Norfund og virkemiddelapparatet spiller.

Singapore gir et interessant eksempel. Der stimuleres næringslivets Afrika-investeringer med gunstige lånebetingelser, noe som har resultert i at over 100 selskaper har investert mer enn 30 milliarder dollar i Afrika de siste årene.

Danmark ser nå ut til å følge i Singapores fotspor. Ifølge utenriksminister Lars Løkke Rasmussen vurderes en ordning etter modellen for danske investeringer i Ukraina. Planen er at danske virksomheter skal få adgang til langsiktige lån og garantier for investeringer i Afrika gjennom det nylig etablerte Eksport- og Investeringsfondet.

Om 25 år er Afrika antatt å telle 2,5 milliarder mennesker, 25 prosent av verdens befolkning. Verden kan ikke lykkes uten å få med Afrika, og Afrika kan ikke lykkes uten å få med verden.