De siste årenes deltidsforsøk på selvberging har gjort meg bevisst på fundamentale mangler ved grunnopplæringen

Illustrasjon: Christian Bloom

De siste to-tre årene har jeg levd i et deltidsforsøk på selvberging. Det har gjort meg bevisst på enkelte fundamentale mangler ved grunnopplæringen.

I august 1987 var jeg én av omtrent 50.000 førsteklassinger som troppet opp for å begynne på skolen. Formålet med det hele var klart formulert i datidens opplæringslov. Våre evner skulle utvikles «åndeleg og kroppsleg». Vi skulle også utstyres med god allmennkunnskap slik at vi kunne bli «gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn». Intet mindre.

Dette begynner å bli en stund siden. Vi som gikk på grunnskolen i årene 1987-1996 er omtrent halvveis gjennom livsløpet. For min egen del tenker jeg det er på tide å gi skoleverket en tilbakemelding på hvordan det egentlig har gått. En midtveisevaluering om du vil. Det er særlig målet om å bli gagns menneske jeg er opptatt av.