– Mange kommer inn i butikken og blir overrasket over at det er så mange sportsbiler i Norge, forteller bilforhandler Olav Medhus.
– Men dette er jo bare omsetningen på 14 dager, legger han til med et smil.
Bilene koster opp mot fem-seks millioner, og etterspørsel er økende. Medhus selger rundt 300 biler i året, de fleste brukt, men også nye.
Olav Medhus selger Ferrari, Mc. Laren, Lamborghini og Bentley til en engere krets.
Foto: Ole R. Omvik / NRKSalget av Ferrarier og Lamborghinier har økt parallelt med økningen i de rikeste nordmennenes formuer. De rykker nemlig fra resten av oss, forteller sosiolog Maren Toft.
Norge nær Europa-toppen
– De rikeste blir stadig rikere, og de eier mer. På en måte vi ikke er så vant til å snakke om i Norge.
Ekspert på rike nordmenn: Maren Toft er førsteamanuensis ved Sosiologisk Institutt ved UiO.
Foto: Ole R. OmvikToft har i flere år forsket på økonomisk ulikhet. Hun har sett at Norge sakte, men sikkert klatrer på internasjonale formuesmålinger:
– I ulike rankinger havner Norge nå nærmere toppen i Europa når det gjelder formuesulikhet.
Toft viser blant annet til en undersøkelse publisert i det renommerte tidsskriftet American Sociological Review der den norske ulikheten havner på andreplass i Europa, like bak Sverige.
– Norge har ifølge denne studien større ulikhet mellom toppen og resten av befolkningen enn Storbritannia, Tyskland, Luxembourg og åtte andre av Europas rikeste land.
Ulikhetene i formue øker og foreldrebakgrunn blir stadig viktigere for hvem det er som eier mest i Norge forklarer Toft.
Foto: Ole R. Omvik– Når det gjelder ulikhet i lønnsnivå ligner vi mer på resten av Europa. Det at vi tjener likere, men at formuene likevel vokser raskere på toppen, kalles for det skandinaviske paradoks, forteller sosiologen. Perspektivmeldingen som kom i fjor, viser også at ulikheten i formue øker i Norge.
Greit å vise frem 44-foteren
– Vi selger kanskje markedets fineste båter, forteller Christoffer Olsen ved Aaby Marine i Oslofjorden.
2 til 16 millioner: Smarte løsninger til rause priser.
Foto: Ole R. OmvikFør solgte han BMW-biler, men har nå gått over til å selge luksuriøse daycruisere. I utstillingene i Asker ligger flere store Windy-båter klare for salg.
– Jeg vil jo si at de som er ressurssterke i dag har kanskje tatt større posisjoner på dyre båter de siste fem årene.
Olsen mener det er blitt mer akseptert å vise frem rikdommen sin nå.
Christoffer Olsen selger daycruisere i det øvre segment.
Foto: Ole R. Omvik– Ti, femten år tilbake så du så vidt en Ferrari, en Bentley, en Lamborghini. Nå kan du gå ned Bogstadveien og se ti stykker på kort tid. Sånn er det blitt litt innen båt og.
Debatt om arv
Boken «Kapitalen i det 21. århundre» av den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty satte for ti år siden i gang en omfattende debatt i den vestlige verden. Forfatteren avdekket en galopperende økning i de rikes formuer.
Hovedårsak mente han var at arv og investeringer beskattes for lavt.
To fransktalende møtes: Samfunnsøkonomen Thomas Piketty og Jonas Gahr Støre (Ap) i prat før førstnevntes foredrag i Universitetets aula i Oslo 2014.
Foto: NTBAp-leder Jonas Gahr Støre uttalte at Pikettys forskning hadde gitt ulikhetsdebatten ny tyngde. Støre mente funnene var relevante også for Norge, og at de styrket behovet for et skattesystem som motvirker økende ulikhet.
Tidligere samme år hadde regjeringen Solberg (Høyre/Frp) avskaffet arveavgiften. Avviklingen innebar at all arv kunne overføres fra en generasjon til en annen, skattefritt.
Dette mente kritikerne ville føre til enda sterkere opphopning av formue.
I Norge førte Pikettys idéer imidlertid ikke til store politiske endringer, selv om politikere som Støre uttrykte støtte til analysene.
Når er det nok ulikhet?
Ulikhetsforsker Rolf Aaberge ved Statistisk sentralbyrå og UiO, sier at arveavgiften hadde sine svakheter, fordi de rikeste hadde måter å unngå skatten på. Men han mener den burde blitt forbedret, istedenfor avviklet.
SSB-forsker Rolf Aaberge foreleser om ulikhetsutvikling for studenter på økonomisk institutt ved UiO.
Foto: Ole R. Omvik– Hvis man ønsker å stagge den utviklingen vi nå har sett over ganske lang tid, hadde vært rimelig å ha en arveavgift fortsatt.
Ulikhetsforsker, Rolf Aaberge, SSB og UiO.
Foto: Ole R. Omvik– Hvis ikke man gjør det, så kan man jo lure på om politikerne har noen idé om hvor grensa for konsentrasjon av inntekt og formue på få hender skal ligge.
Aaberge viser også til Torvik-utvalget, ledet av økonomiprofessor Ragnar Torvik fra NTNU i 2022. Torvik foreslo den gang å redusere formuesskatten, og innføre en arveskatt.
– Hvor mye skal topp én prosenten ha av husholdenes samlede inntekt og formue? Skal de kunne ha 40 -50 prosent av den samlede inntekten? Skal de kunne ha 80 prosent av den samlede formuen, spør Aaberge retorisk.
– Jeg skulle gjerne visst om det finnes noen øvre grense for politikerne, avslutter han.
Publisert 14.04.2025, kl. 07.34