De med høy inntekt slipper ut dobbelt så mye som dem som tjener minst

Klimautslipp fra hver enkelt nordmann er kartlagt for andre gang. To tredjedeler av utslippene fra nordmenn skjer i utlandet.

Byggebransjen har store utslipp hvorav en stor del importeres, viser nye tall. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Hver eneste nordmann slipper ut 14 tonn CO₂, noe som er opp 7 prosent fra sist måling. Det viser tall som Miljødirektoratet publiserte torsdag morgen.

Bare denne økningen tilsvarer utslipp større enn hele det norske landbruket og i nærheten av alle utslippene fra veitrafikken.

Aftenposten skrev om «sjokktallene» i oktober:

Da ville ikke Miljødirektoratet kommentere tallene. Årsaken var at de ennå ikke hadde analysert datamaterialet. Nå er de ferdig kvernet.

Her er noen av hovedpunktene:

• To tredjedeler av utslippet til norske forbrukere, skjer i andre land.
• 20 prosent av utslippet vårt skjer i Kina. Slår man dem sammen med u-land, står de for 44 prosent av utslippene våre.
• Forbrukerne med høyest inntekt har dobbelt så høyt utslipp som dem som tjener minst.
• Utslippene fra forbruk er – over tid – fallende i Norge. Fra 2012–2021 er nedgangen på 21 prosent.

Her er oversikten over utslippene fra hele forbruket vårt:

Komplisert regnestykke

Det er andre gang Miljødirektoratet måler norske utslipp på denne måten. Utslippene måles med betydelig forsinkelse. Årets oppdatering er med utslippstall fra 2021. Det er grunn til å tro at disse målingene vil svinge betydelig mer år til år enn utslippene som rapporteres i klimasamarbeidet.

Utslippene etter den ordinære regnemåten faller i Norge:

Den ordinære regnemåten teller utslippene som skjer i Norge. Det forbruksbaserte regnskapet teller utslippene som norske forbrukere skaper.

I den sistnevnte oversikten vil altså utslippene fra en biff fra Argentina som spises i Norge, regnes som norske utslipp. Aluminium som eksporteres, regnes ikke som norske utslipp.

For Norges del er disse forbruksbaserte tallene pikante. Det er fordi utslippene våre øker fra drøyt 8,5 tonn utslipp pr. innbygger til rundt 14 tonn.

Med det nye måleverktøyet vil flere politikere nå tøyle denne typen utslipp. Forslagene som skisseres kan slå hardt ut for enkelte.

– Ansvarliggjør produsenter

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde er klar for at man må bort fra bruk og kast-samfunnet hvis man skal lykkes med å kutte disse utslippene.

Høyre har foreslått flere tiltak for å få en mer sirkulær økonomi, særlig i byggesektoren og elektronikkbransjen som står for store utslipp, forklarer Tybring-Gjedde.

– Høyre har ikke tro på inngripende eller moralistiske tiltak som forbyr forbrukerne fra å handle eller reise. Men vi vil gjøre det mer lønnsomt å gjenbruke og gjenvinne materialer enn å kjøpe helt nytt. Vi må ansvarliggjøre produsenter for de varene de importerer og produserer til Europa og Norge, sier Tybring-Gjedde.

Rødt ut mot flyreiser

Sofie Marhaug i Rødt er klar på at det nye måleverktøyet må brukes.

– Alle deler atmosfæren, og rettferdighet i klima må med, sier hun.

Hun sier det letteste å lage politikk på i denne sammenhengen, er flyreiser. Antallet flyreiser henger tett sammen med inntekt og formue. Hun mener derfor det bør være betydelig dyrere å fly den tiende gangen enn den første gangen i året.

– Vi ønsker en progressiv flyskatt, spesielt der det er et togtilbud. Privatfly bør også forbys med unntak av helt spesielle tilfeller, sier Marhaug.

Rødt vil også ha ned kjøttforbruket ved å importere mindre kjøtt fra utlandet. De ønsker også lengre garantier og panteordninger på tekstiler. De vil også, i likhet med flere partier, kutte moms på reparasjoner av klær.

SV strammer til

SVs Lars Haltbrekken er på linje med det Rødt foreslår. Han er likevel klar på at forslagene deres ikke monner.

– Vi politiker må ta ansvaret og ikke bare tenke økte avgifter. Ting må reguleres. Det er effektivt, sier Haltbrekken.

Han peker på forbudet mot oljefyring som et vellykket eksempel. SV ønsker også krav om at staten bruker makten sin gjennom offentlige innkjøp for kreve utslippsfrie eller resirkulerte løsninger. Haltbrekken tar også til orde for langt sterkere garantier på varekjøp. Da får man bedre produkter.

– Vi som politikere sitter med ansvaret og må sørge for at det blir enkelt og at det lønner seg, slik at de miljøvennlige valgene tas på autopilot.