De hemmelige møtene: Prosessen som ledet fram til Palestina-anerkjennelse

3 weeks ago 17

Kortversjonen

Regjeringen har onsdag varslet at Norge vil anerkjenne Palestina som stat.
Her kan du lese om prosessen som ledet fram til beslutningen.

Anerkjennelse av Palestina har lenge vært ønsket av de arabiske landene som jobber med en fredsplan for Midtøsten. I dag gjorde Norge det.

Men før beslutningen ble kunngjort onsdag morgen, hadde Støre forberedt en rekke statsledere på hva som ville komme fra norsk side.

En av dem som Støre har snakket med de siste dagene, var Israels president Isaac Herzog, ifølge VGs opplysninger.

Men den formelle beskjeden fra Norge til Israel gikk gjennom diplomatiske kanaler, via ambassadene.

Støre bekrefter overfor VG at han var forberedt på sterke reaksjoner fra Israel:

– Jeg har stor respekt for at Israel står i en ekstremt krevende situasjon. Men det kan ikke være slik at Israel sin ytterliggående regjering kan diktere håndteringen av en konflikt som strekker seg langt ut over landets egne grenser, sier statsministeren.

Brikke i en fredsvisjon

Ifølge utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kom ideen om å koble europeisk anerkjennelse til den arabiske fredsplanen, opp på et møte i Oslo 15. desember i fjor.

Der møtte Eide og Støre 10 utenriksministere fra Midtøsten og Europa.

På agendaen var en mulig stopp på krigen, utløst av Hamas sitt terrorangrep mot Israel to måneder tidligere. Og deltagerne ville vurdere en ny start på arbeidet med varig fred i en to stats-løsning.

– På dette møtet presenterte de arabiske landene for første gang hovedtrekkene i sin fredsvisjon, hvor vestlig anerkjennelse var en brikke i en større sammenheng. Det var interessant, tenkte vi, forteller utenriksministeren til VG.

Ap endret kurs

For ni år siden hadde Arbeiderpartiets landsmøte endret partiets holdning til anerkjennelse. Fram til 2015 var gjeldende Ap-politikk å skulle anerkjenne Palestina helt på slutten av en fremforhandlet fred.

Men trykket for en rask anerkjennelse var enormt ute i partiet. Året før hadde Sverige anerkjent Palestina.

Støre kom opp med et kompromiss:

– I 2015 vedtok landsmøtet at anerkjennelse kunne skje på et tidspunkt som bidrar til en fredsprosess, og ikke nødvendigvis på slutten etter en fredsprosess, forklarer Espen Barth Eide.

I fjor høst, i ukene etter Hamas-angrepet og Israels invasjon på Gaza, presset Rødt og andre partiet på Stortinget igjen på for en anerkjennelse. Kompromisset på Stortinget ble nokså likt Ap-landsmøtevedtaket i 2015. Bare Frp og KrF reserverte seg.

Regjeringen hadde dermed Stortingets støtte for å finne et egnet tidspunkt.

Møter i Riyadh

Ut over vinteren fortsatte arbeidet med en mulig anerkjennelse internt i regjeringsapparatet.

Da Eide igjen møtte gruppen av europeiske og arabiske land i Riyadh i slutten av april, var også Spania og Irland på innsiden og vurderte anerkjennelse. Tyskland, Frankrike og Storbritannia satt inne på møtet. Der var også palestinernes president Mahmoud Abbas.

USAs utenriksminister Antony Blinken var i Riyadh samtidig. Han deltok ikke på møtet, men ble holdt løpende orientert.

– I dette møtet snakket vi om hvordan den europeiske og arabiske tilnærmingen til konflikten kunne forenes. I tilnærmet daglige samtaler med Spania, og etter hvert med Irland, kom vi til at dette kunne gjøres i fellesskap, forteller Eide.

– Hvordan passer Norges anerkjennelse av Palestina inn i en arabisk fredsplan for Midtøsten?

– Planen sikter mot normalisering av en palestinsk selvstyrt stat. om sikkerhetsgarantier til Israel, om demobilisering av Hamas og andre væpnede grupper, og om styrking av den palestinske myndigheten. At flere europeiske land anerkjenner Palestina, er en viktig brikke i denne planen, sier utenriksministeren.

Kveldsmat-møte

Søndag 12. mai inviterte Jonas Gahr Støre på kveldsmat i statsministerboligen.

Temaet var anerkjennelse av Palestina. Møtet varte i tre stive timer.

Espen Barth Eide og statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik kom over fra UD. Fra SMK deltok sjefen for internasjonal avdeling, Kjersti Andersen, og statssekretærene Hallvard Ingebrigtsen, Kristoffer Thoner, Thomas Hornburg og politisk rådgiver Sunniva Bjerkaas.

Onsdag 15. mai møttes de igjen.

Da hadde Støre bestemt seg for å gå for anerkjennelse av Palestina, ifølge VGs opplysninger.

Riktige omstendigheter

I mellomtiden hadde han vært i Stockholm og møtt sine nordiske kolleger, samt Olaf Scholz, den tyske forbundskansleren. Og han hadde vært i Paris og snakket med president Emmanuel Macron.

Gjennom Støres samtaler med Spanias statsminister, og med kollegene fra Irland og Slovenia, ble det lagt et løp. De ville gå ut samtidig for å få full effekt av en felles anerkjennelse. Dagen ble etter hvert satt til onsdag 22. mai.

Støre var opptatt av at en anerkjennelse skulle skje under riktige omstendigheter, og sammen med andre land.

Noen dager før hadde 143 land stemt for en resolusjon om at Palestina skulle få fulle rettigheter i FN. Ni stemte imot, mens 25 land avsto fra å stemme.

– En stadig større gruppe land ser nå behovet for å styrke palestinernes politiske stemme internasjonalt. Blant disse 143, var det 23 land som ennå ikke har anerkjent Palestina som stat.

– Norge var blant dem. Nå gjør vi altså det, sa Støre på pressekonferansen onsdag morgen.

Read Entire Article