De barna som ønsker det må få lov til å delta på skolegudstjenester

AFTENBLADET MENER: De barna som ønsker det, må få lov til å delta på skolegudstjenester. Og de som ikke vil, må også få lov til det.

Elever fra Grødem skole på skolegudstjeneste i Grødem kirke i 2017. Foto: Jarle Aasland

Det er litt mindre enn en måned til jul, og tradisjonen tro har debatten rundt skolegudstjenester allerede startet.

Det nye av året er den nye opplæringsloven. Den kom i august, og den sier at det skal være forbudt med forkynnelse i norske skoler. Opplæringen skal ikke være forkynnende.

I Trondheim førte tolkningen av den nye loven til at kommunen sendte ut følgende beskjed til sine rektorer:

«Dette medfører et generelt forbud mot religiøs og livssynsmessig forkynnelse i alle typer opplæring […] Dette gjelder også for skolegudstjenester.»

Leder i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen, mente den nye loven betyr at det er ulovlig å gjennomføre skolegudstjenester.

Han sa til NRK at det står i veilederen om skolegudstjenester at opplæringen i skolen ikke kan være forkynnende.

– Det finnes ingen unntak i opplæringsloven, sa han. Lomsdalen mener at myndighetene ikke skal gi ekstra privilegier til ett trossamfunn over alle andre.

Men kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener noe annet. Ifølge henne er skolegudstjenestene frivillige, og derfor rammes de ikke av den nye opplæringsloven. Loven sier at en lærer ikke kan stå i et klasserom og si at en religion er det eneste riktige, og det er dette som er forbudt, ifølge kunnskapsministeren.

– Det fremgår av forarbeidene til den nye opplæringsloven at Stortinget ikke har ment å gjøre endringer i skolers mulighet til å tilby elever å delta på skolegudstjeneste. Så det er ingen realitetsendringer i den lovendringen, sa Nordtun.

Hun var tydelig på at det ikke er noe i opplæringsloven som står i veien for skolegudstjenester. Opplæringsloven sier heller ikke noe om at det ikke er lov for elever å frivillig besøke en moské, en synagoge, et tempel eller å overvære en seremoni i regi av Human-Etisk Forbund i skoletiden.

På nettsidene til Den norske kirke står det at «en skolegudstjeneste er per definisjon trosutøvende og forkynnende». Men Nidaros-biskop Herborg Finnset, som uttalte seg på vegne av Den norske kirke, sa at hun heller ville kalle det trosformidling enn forkynning.

Uansett hva man kaller det, vi mener at det ikke er skadelig for elever å gå i kirken og høre om en av de viktigste tradisjonene og om budskapet i den kristne tro. Det er heller ikke skadelig å la være.

Det er ingenting som tyder på at mange blir omvendt til den kristne tro av å delta på en skolegudstjeneste, hvis det er det som er frykten. Tall fra SSB viser derimot at Den norske kirke de siste ti årene har mistet 150.000 medlemmer over hele landet.

Det er ingen tvang å delta på skolegudstjenester. Julen er en tradisjon i Norge som er samlende, og de barna som ønsker det, bør få muligheten til å lære om denne tradisjonen.