Dårlige Ap-målinger, en følge av partiledelsen eller er det en reaksjon på Ap’s politikk?

Men hva er det velgerne virkelig reagerer på, er det partilederen alene som bidrar til at velgerne ikke vil stemme Ap, eller kan det være Ap’s politikk velgerne ikke omfavner? Hva har Ap gjort for å avklare velgernes syn på partiets politiske holdninger til norske strømpriser, til vindmøller på land, til nedbygging av natur hvis det bare kan bidra til energiomstilling og nye arbeidsplasser? Og er Ap-velgere fornøyd med dagens regjeringsløsning hvor noen nok synes Ap må inngå for mange kompromisser med Senterpartiet?

Energiminister Terje Aasland synes ikke å være den mest populære person på Agder, kanskje ikke i Finnmark heller. Kan det være Aaslands og Ap’s energipolitikk i vår region som får Agders stortingsbenk minus AP’s egen Kari Henriksen, til samlet å ta initiativ for å diskutere endringer i energipolitikken for for eksempel vår region, samtidig som befolkningen forbereder lokale demonstrasjoner mot Aasland og hans strømpolitikk? Nå får Ap Trond Giske tilbake etter at han har kjørt mye av sin kampanje på Ap’s «feilslåtte strømpolitikk».

Aasland er også regjeringens fremste forkjemper for vindmølleutbygging på land. Etter betydelige reaksjoner blant folk i flere kommuner har også kommunepolitikere nå reservert seg mot betydelig nedbygging av natur til fordel for utbygging av store områder for vindmøller, her både i Sirdal og Lillesand. Og i Lindesnes kommune har man, på bakgrunn av folks protester, redusert tidligere påtenkt areal i Sodevika for vindmølleproduksjon til nesten halvparten av det opprinnelige. Er dette folks reaksjon på Ap’s tilsynelatende ukritiske vilje til nedbygging av naturarealer bare vi får nye arbeidsplasser?

Senterpartiets (Sp) største valgkampsaker foran forrige stortingsvalg var omgjøringer av flere av den forrige regjeringens gjennomførte tiltak som sammenslåingen av flere tidligere fylker, domstolreformen og ikke minst politireformen. Dette var ikke Ap-saker den gangen. I dagens regjering har Sp fått betydelig gjennomslag for å endre disse områdene. Har det vært med tilslutning fra Ap’s velgere? Nylig skrev politisk redaktør i Dagens Næringsliv at «Jonas Gahr Støre fører nå Senterpartiets politikk». Kan det være at Ap’s velgere ikke synes dette er «greit»?

I disse dager har LO og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sittet sammen for å utarbeide en ny IA-avtale. LO, og med selvfølgelig støtte fra Ap, har bastant avvist å diskutere den norske sykelønnsordningen i lys av det faktum at vi både har et økende sykefravær i befolkningen og et sykefravær som er langt høyere i vår befolkning enn hva tilfellet er hos våre godt sammenlignbare naboer i Sverige og Danmark. Er det virkelig grunn til å tro at et stort flertall av AP’s velgere støtter dette bastante synet, eller kanskje ville flere vært åpne å kunne diskutere sykelønnsordningen?

Med Ap i regjering har vi også fått «Barnehageopprør». Nedbygging av private barnehager som vel Ap blir presset til av SV, synes ikke å ha ført til frigjøring og overføringer til tilstrekkelige kommunale barnehageplasser – verken av penger eller personale. Hva hjelper løfte om billigere barnehageplasser hvis du enten ikke får plass, eller tilbudet bare blir ren oppbevaring fordi det ikke er kvalifisert personale nok? Omfavner Ap’s velgere SVs krav om fjerning av den i dag betydelige andelen av private barnehager som i flere år har bidratt til både gode og til tilstrekkelige tilbud?

Kanskje er Ap’s politikk gått litt ut på dato? Jeg tror det er større grunn for Ap til å sette seg ned og se på sitt partiprogram i forhold til befolkningens utfordringer i 2025 og årene fremover, enn å finne en annen partileder for å fremme den samme politikken? Ifølge Støre selv «må vi jobbe enda hardere for å få frem vår politikk». Kanskje har de jobbet mer enn nok for å få folk til å oppfatte partiets politikk slik den har vært de siste årene og er i dag, kanskje er det ny politikk i samsvar med hva velgerne virkelig vil ha av Ap de burde jobbe med? Både barnefamilier og andre strever med å få hverdagen til å «gå opp», og selv om det sies at yngre menneskers miljøengasjement har dabbet noe av siste året, er det mange som både er opptatt av norsk natur og av miljøtiltak. Kanskje er det heller ikke her Ap henter entusiastiske velgere.