At mat og andre dagligvarer er blitt dyrere merker vi alle på lommeboka. Vi vil gjøre det viktigste i folks liv til det viktigste i vår politikk. For dagligvarer er ikke noe vi kan velge vekk – det ligger i navnet. Det er noe vi trenger hver dag. Og derfor er prisen på dagligvarer noe man merker hver dag. Når prisen på fiskeboller og leverpostei har steget over 80 prosent, da tror jeg de fleste føler at noe ikke henger på greip, og den følelsen deler jeg og regjeringen.
Prisene på mat og drikke har økt mer enn prisene ellers i samfunnet de siste årene. Derfor er arbeidet med å bedre konkurransen høyt på regjeringens agenda. Tøff konkurranse er viktig for at forbrukerne skal få et godt dagligvaretilbud.
Mandag 19. mai presenterte statsministeren og jeg nye tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. Vi har også fulgt opp med møter med et utvalg av sentrale dagligvareaktører.
Konkurranse er det viktigste stikkordet her. Noe av problemet er den store maktkonsentrasjonen vi ser i denne bransjen. For her i landet har vi noen få store kjeder som kontrollerer veldig mye av markedet. Og dagligvarekjedenes kontroll over verdikjeden er økende. Dette skjer blant annet gjennom bruk av egne merkevarer og kontroll og eierskap overfor grossister og produsenter. Det er viktig å understreke at også konkurransen mellom leverandørene har betydning for hva vi forbrukere møter av pris og utvalg i butikkhylla. Og i mange leverandørmarkeder er det høy markedskonsentrasjon. Sterk konsentrasjon kan ha negativ betydning for konkurransen. Og dermed også prisene.
Derfor har regjeringen blant annet styrket Konkurransetilsynet og gitt dem i oppdrag å undersøke både kjedenes markedsandeler, deres kontroll over ulike deler av verdikjeden og kjedenes bruk av egne merkevarer. Dette er en nøkkel for å kunne vurdere tiltak som er nødvendig for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.
Neste stikkord er butikklokaler. Allerede i januar 2024 innførte vi forbud mot praksisen om å hindre konkurrenter i å etablere seg i egnede lokaler. Eksklusivitet i leieforhold kan ha samme virkning – for eksempel at en dagligvarekjede sikrer seg en eksklusiv rett til å drive dagligvarebutikk i et kjøpesenter. Slike begrensninger ikke er bra for konkurransesituasjonen. Derfor skal vi undersøke omfanget av dette og regulere det, hvis det er nødvendig.
Åpenhet er det tredje stikkordet her. Flere av aktørene har en komplisert selskapsstruktur med ulike datterselskaper, noe som gjør bransjen lite transparent. Regjeringen vil derfor undersøke om krav til regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i dagligvarebransjen gir mer åpenhet og mer effektivt tilsyn.
Så er det forbrukermakten, og den muligheten du og jeg har til å kontrollere og få oversikt over priser, tilbud og utvalg. Vi skal ikke ha begrensninger på forbrukernes egen kontroll i butikken i form av uklare fordelsprogrammer og priser som er vanskelig å forstå. Hvem har ikke lurt på hva førprisen egentlig var når det er så hyppige og store prisendringer, så mange tilbud og overlappende bonusordninger? Det ender fort i total forvirring.
Dårlig konkurranse og urimelige priser er ikke noe vi bare skal godta.
Regjeringen vil derfor både prioritere tilsyn med fordelsprogrammene - og utrede hvordan de påvirker forbrukernes mulighet til å orientere seg i dagligvaremarkedet. Og så vil vi gi Forbrukertilsynet i oppdrag å snarest mulig iverksette aktuelle tiltak. Målet er klart: Det skal være lett å orientere seg om prisene i butikken. Og det skal være lett å kunne velge, blant varer og blant butikker. Det skjer ikke uten god konkurranse.
Dårlig konkurranse og urimelige priser er ikke noe vi bare skal godta. Derfor vil regjeringen fortsette å jobbe kontinuerlig for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.
Næringsminister Cecilie Myrseth