Da grein jeg!

Sogneprest Aud Sunde Smemo ga dem en plass i festgudstjenesten for en stappfull kirke. Da grein jeg.

Hvorfor? Fordi ordet «seksuelle overgrep» ikke nevnes særlig ofte. I mange offentlige dokumenter forsvinner disse barna under paraplyen «vold i nære relasjoner». I faglig sammenheng kan det feilaktig virke som at om du forstår voldsproblematikken, så har du automatisk blikk for, kunnskap om og ferdigheter til å hjelpe barn utsatt for seksuelle overgrep. I en del studier utelukkes «seksuelle overgrep» og «voldtekt», eksempelvis i den ferske UNGDATA som rapporterer om hvordan barn har det i Norge. Det ser ut til at de kun har spurt ungdomsskoleelever om én form for seksuelle overgrep (beføling), mens resten er utelatt. For barn på barneskoletrinnene er ingenting nevnt i det hele tatt! (Rett meg hvis jeg har lest unøyaktig).

Spør deg selv: Hvor ofte snakkes det om barna som utsettes for seksuelle overgrep i politiske komiteer, på kommuneledelsens møter, når kollegene er samlet, på fagdager? Hvor ofte brukes «seksuelle overgrep», «seksuelt misbruk» «seksuell utnyttelse» i forbindelse med «barn» i den sammenhengen du er i? Hvor ofte spørres barn som strever om hva som har skjedd med dem? Det er livsviktig at voksne er «på», for noen av dem er nemlig utsatt for seksuelle overgrep.

Det virker som om ordet «seksuelle» blir for direkte, i betydningen vanskelig og ubehagelig, spesielt når det brukes sammen med «barn». Jeg tolker dette som tabuisering. Når vi ikke setter rett navn på overgrep og misbruk altfor mange barn utsettes for, bidrar vi til å usynliggjøre deres opplevelser og lidelser. Ja, enda verre, tabukreftene bidrar til å ugyldiggjøre seksuelle overgrep mot barn som fenomen, som samfunnsproblem. Når det snakkes lite eller ingenting om seksuelle overgrep mot barn, så forsvinner de ut av vår oppmerksomhet, ut av virkeligheten på et vis. Det er skammelig, rett og slett! Som samfunn vil vi altså ikke nevne barns erfaringer, men bidra til at de må leve med dem og med skammen i hemmelighet alene. Jeg har ikke ord for hvilket stort svik jeg synes dette er.

Så takk og pris for en oppegående prest som ikke skygger unna de vanskelige temaer her-i-verden, og som minner oss om å gi vårt beste, støtte de gode kreftene, og bygge et trygt samfunn for alle.