Da ChatGPT styrte livet mitt

2 days ago 8



Jeg sto på badet på jobben og kjente klaustrofobien gripe meg.

I tre måneder skulle jeg kun gjøre det ChatGPT ba meg om. Den skulle styre livet mitt, og jeg måtte underkaste meg alle dens instruksjoner. Som en figur i spillet The Sims.

Styre meg som en SIM

Jeg var klar for å la ChatGPT styre meg som en Sim.

Illustrasjon: Stina Haugen/Alexander Slotten / NRK

Når jeg hadde sagt ifra til sjefen meldte angsten seg.

Nå var det ingen vei tilbake.

  • Meg

    Alexander Slotten

    • Teknologi-journalist i NRK Nyheter
    • Lot ChatGPT styre livet i tre måneder

Det å gi fra seg sin egen frie vilje til en maskin føltes veldig skummelt.

Blant de under 30 er helse den nest største bekymringen i deres liv, ifølge Ung-undersøkelsen. Økonomi var nummer én.

56 prosent bekymrer seg svært eller ganske mye for søvnproblemer, egen fysisk form og eget kosthold.

Jeg kjente selv på denne bekymringen da jeg etter en tur på byen bestilte enda en pizza fra Wolt, fordi pizza nummer én tok for lang tid.

Når man sitter godt påseilet alene i sin egen stue med to pizzaer begynner man gjerne å reflektere litt rundt egne livsvalg.

Dermed bestemte jeg meg for at ChatGPt skulle ta alle valgene mine fra nå av. Alt jeg gjør i løpet av en dag skulle legges i maskinens hender.

Sjekke klokken

Ville jeg føle meg bedre under ChatGPT sitt lederskap enn under mitt eget?

Foto: Stina Haugen / NRK

Målet: sunnere livsstil, bedre søvn, mindre stress.

Prompten som styrte livet mitt

Jeg hadde vært på KI-kurs, og lært hvordan man lager en god prompt.

Skal man ha et godt resultat må man prompte på følgende måte. Du må skrive hvilken rolle den skal innta, hva oppgaven er, hva konteksten er og i hvilken form ønsker du innholdet levert.

Rolle, oppgave, kontekst, output.

«Du er et team på tre», skrev jeg til ChatGPT. «En søvnekspert, en ernæringsfysiolog og en psykolog. Diskuter dere imellom hvordan jeg kan bli sunnere, sove bedre og stresse mindre.»

Deretter skrev jeg en detaljert beskrivelse av meg selv. Jeg forklarte hele timeplanen min, vekten min, matpreferansene mine.

Jeg la inn veldig mange detaljer om mitt eget liv og eksisterende vaner. Svakheter og styrker, både fysisk og psykisk.

Det føltes ekstremt utleverende og privat.

Klokken med målinger

Klokken viste hvor mange skritt jeg hadde gått, hvor mye body battery jeg hadde og målte søvnkvaliteten min.

Foto: Alexander Slotten / NRK

Smartklokken min måler body battery, stress og søvnkvalitet, og ChatGPT skulle ta høyde for disse målingene.

Dagens «quests»

Litt som i et dataspill, skulle jeg fullføre små oppgaver eller «quests» hele dagen til gitte tidspunkt.

Før dette prosjektet hadde morgenrutinen min vært å sove så lenge som mulig, dusje helt til det var tomt for varmtvann, og kaste meg ut døren i siste liten.

Men ChatGPT mente at dette slett ikke var noen optimal morgenrutine.

Vekkerklokken ringte nå to timer før jobb.

Jeg lå i sengen og myste inn i det intense lyset fra iPhone-skjermen, og åpnet chat-vinduet til ChatGPT.

Med groggy morgenstemme spurte jeg «ChatGPT, klokken er syv. Jeg er våken. Hva skal jeg gjøre nå?»

«Du skal stå opp, drikke et glass med vann, og meditere i ti minutter. Dersom body battery er under 40 prosent skal du heller meditere i tjue minutter.»

Da var det bare å sette seg i godstolen med Headspace-appen, sjekke smartklokken for hvor mye body battery jeg hadde, og sette på riktig meditsjons-øvelse på telefonen.

Meg som en Sim

Jeg ble styrt av ChatGPT som om jeg en en Sim som den skal passe på.

Illustrasjon: Stina Haugen/Alexander Slotten

Dette føltes ut som det helt motsatte av «Avlogga».

Etter meditasjonen fortalte KI-en meg at jeg måtte pakke gymtøy. Husk shorts, sko, t-skjorte, undertøy og svettebånd, fortalte den meg.

Ble en «sånn fyr»

Etter rundt en uke med disse morgenrutinene ble jeg en sånn fyr som er skikkelig glad og uthvilt på morgenen. Jeg kom smilende på jobb, småpratet ivrig med mine dautrøtte kollegaer, og anbefalte varmt denne måten å starte dagen på.

Jeg ble med andre ord helt ufyselig.

På jobb skulle jeg drikke en liter vann før lunsj.

Til lunsj fulgte jeg salatbar-guiden som den hadde laget. Jeg viste ChatGPT utvalget, og den satte det sammen til en salat.

Skjermbilde av ChatGPT

Etter lunsj skulle jeg alltid drikke enda en liter vann.

Jeg fikk ekstremt god oversikt over alle toalettfasiliteter på de 37000 kvadratmeterne som utgjør NRK Marienlyst, da denne voldsomme økningen i inntak av vann også resulterte i en tilsvarende økning i antall dobesøk.

Etter jobb var det rett på trening.

Setter PT-en i ChatGPT

ChatGPT insisterte på at jeg skulle rett på fire treningsøkter i uken. Dette var fire treningsøkter mer enn jeg hadde pleid å ha, og føltes ganske voldsomt.

Data fra pulsklokken påvirket hva slags treningsprogram jeg fikk, og treningen gjorde jeg på treningsstudioet i kjelleren på NRK.

KI-en mente jeg måtte trene alle hverdager utenom torsdag, fordi den visste at jeg hadde spillkveld med gutta den kvelden.

Det er en skremmende tanke hvor mye KI-en hadde insistert på at jeg skulle trene dersom jeg ikke hadde fortalt om den faste spillkvelden i prompten.

Meg som trener

Det var ingen nåde på treningsfronten.

Foto: Stina Haugen / NRK

I tillegg til styrketreningen, skulle jeg spasere hjem fra jobben hver dag. Cirka 13.000 skritt.

I løpet av de første ukene mistet jeg flere negler på føttene, slo opp en gammel skade og hadde kronisk vondt i beina.

Jeg burde vært litt tydeligere i prompten om hva slags forfatning jeg var i fra før, men nå var det for sent å endre noe.

Treningen var veldig bra for søvnen og humøret, og turene hjem fra jobb gjorde at jeg fikk reflektert en del og kjenne på årstidene.

Gå til jobben

13.000 skritt hver dag. Det ble en del timer utendørs.

Foto: Stina Haugen / NRK

Det er egentlig ikke så ofte man får tid til å tenke.

Hverdagen er fylt til randen med podkaster, YouTube-videoer og TikTok. Mas hele dagen.

Dermed blir det eneste tidspunktet for refleksjon rett før jeg skal prøve å sove.

Dette er slett ikke noe optimalt tidspunkt å prøve å konkludere i livets store spørsmål.

Meg på tur

Det er fint med en daglig times spasertur hvor man kan tenke litt, uten å være distrahert av podkaster og YouTube og mas.

Foto: Stina Haugen / NRK

Etter hvert så jeg frem til spaserturene, hvor jeg kunne gå og tenke og reflektere og ta inn over meg årstidene.

På veien hjem fikk jeg en detaljert handleliste av ChatGPT med ingredienser jeg skulle kjøpe, sammen med detaljerte instruksjoner for hvordan jeg skulle lage maten når jeg kom hjem.

Handletur

Hver dag fikk jeg handleliste og oppskrift av ChatGPT.

Foto: Sagal Guleid / NRK

Det var bare råvarer. Ingen ultraprosessert mat.

Å tenke på hva man skal lage til middag synes jeg er noe av det kjedeligste man kan holde på med. Gå rundt på butikken i evigheter og glo og lure, det er ikke det jeg helst bruker fritiden på. Så det føltes fantastisk at dette valget ble tatt for meg.

Meg og tur

Det var digg å ikke måtte ta noen valg på butikken, eller gå og lure på hva jeg skulle lage til middag.

Foto: Stina Haugen / NRK

Det nye kostholdet førte til at jeg følte meg mett lenger, og sluttet å være sliten og trøtt på kveldene, noe jeg hadde slitt med.

Jeg hadde undervurdert hvor stor innvirkning kosthold har på humøret, selv om det neppe er noen godt bevart hemmelighet at dette henger tett sammen.

På kvelden hjalp ChatGPT med å bearbeide dagen, med såkalt «journaling». ChatGPT stilte meg spørsmål om hvordan dagen hadde vært og ga råd og tilbakemeldinger.

Det føltes ganske sci fi å sitte i stuen med levende lys og utlevere sine innerste tanker og refleksjoner til en høflig robot. Som en scene fra «Her».

HER

Filmen «Her» handlet om KI ti år før teknologien eksisterte. Jeg tenkte ofte på denne filmen gjennom dette prosjektet. Her sitter hovedpersonen og snakker med KI-en sin på sengekanten.

Foto: Warner Bros. Pictures

Etter dette fikk jeg to timer fri til såkalt «selvrealisering».

For eksempel se på TV, lese, skrive på en barnebok jeg jobbet med, eller være med venner.

På grunn av disse strenge rammene kunne jeg da se på TV eller spille Playstation med god samvittighet, helt uten den stemmen bakerst i hodet som maser om at man bør gjøre noe mer kontruktivt.

Klokken halv elleve var det marsj i seng.

Etter et par uker merket jeg at søvnen ble betydelig bedre. Klokken viste ofte over 90 prosent på søvnkvalitet. Jeg har slitt mye med innsovning hele livet, og har våknet mye på natten. Men nå var ikke det et problem lenger.

Meg med god søvnscore

Søvnkvaliteten ble vesentlig bedre.

Foto: Alexander Slotten / NRK

En annen uventet bieffekt av dette var et fravær av skyldfølelse og dårlig samvittighet over dårlige valg eller ting som burde vært gjort. Alle valg var tatt den dagen prompten ble laget. Det var en lettelse på mange måter.

Abdiserte i eget liv

Tre måneder senere, ti kilo lettere, med tjue nye vaner og vesentlig bedre søvn, skjønner jeg at jeg hadde lite å frykte. Likevel hadde det vært noen kjedelige måneder, og jeg savnet veldig spontaniteten i mitt tidligere liv.

Jeg hadde det bedre mentalt, og var i bedre fysisk form. Men er dette egentlig sånn jeg ønsker å leve? Jeg tenkte jeg måtte snakke med en ekspert på nettopp dette.

Jeg ringte filosof Lars H. Svensen fra Universitetet i Oslo for å høre hva han tenker om å la en KI ta valgene mine på denne måten i et forsøk på å bli sunnere.

Filosofen

Filosofen var ikke spesielt positiv til å la KI-en ta over livet.

Foto: Privat

– Du kan bruke KI for å skaffe deg kunnskap, absolutt. Men jeg er veldig skeptisk til å abdisere i sitt eget liv, forteller han.

– Jeg synes dette virker utrolig lite gøy.

Svensen synes det blir for mye fokus på sunnhet når det går utover andre viktige aspekter ved livet.

– Med moderate mengder trening, nok søvn og enorme kvanta råkost kan du kanskje bli 85 år, forklarte han.

– Men du kan leve et liv med mer uregelmessig søvn og masse biff og pommes frites og kaskader av bernais og kanskje bli 80.

Biff

Et biff-basert liv kan være kortere, men like bra, påpeker filosofen.

Foto: Aksel Faanes Persson

– Det er på ingen måte opplagt at det første er å foretrekke foran bearnais-livet. Det er en vurdering vi må ta. Hva slags liv ønsker vi å leve?

Livet som et spill

Man skulle kanskje tro at å legge til seg 20 nye vaner, slik ChatGPT ønsket at jeg skulle gjøre, var litt voldsomt.

Jeg har aldri vært noe særlig flink til å legge til meg gode vaner. Men det viste seg å være overraskende enkelt.

Noe av forklaringen kan ligge i at ChatGPT formaterte livet mitt litt som et dataspill.

– Det er jo det vi kaller spillmekanismer, forteller Are Sundnes. Han er sjef i spillselskapet Hyper Games, hvor de daglig prøver å motivere spillere til å løse oppgavene de lager for dem.

Are i Hyper Games

Sundnes har mye erfaring med å lage spillmekanismer som motiverer folk til å gjøre spesifikke handlinger for å nå gitte mål.

Foto: Alexander Slotten / NRK

I spill som World of Warcraft eller Animal Crossing gjør spillere gjerne repeterende arbeid over lengre tid, som å samle ressurser, spare opp penger eller beseire de samme fiendene om igjen og om igjen.

Dette gjør millioner av spillere med største glede. Hva er det som driver dem?

– Det er noen triks spillutviklere bruker for å motivere spilleren til å gjøre oppgavene i spillet, forteller Sundnes.

Animal crossing

I det kjempepopulære Animal Crossing skal man gjøre hverdagslige oppgaver for å tjene penger til å kjøpe nye møbler til huset ditt. Høres ikke det gøy ut?

Faksimile: Nintendo

Han mener det gir mening å benytte disse mekanismene også i sitt eget liv.

Sundnes forklarer at det handler om struktur.

– Spill har rammer og regler, men er likevel åpne nok til at man kan sette egne mål. Det gir mening å bryte ting ned til små, håndterbare deler, forklarer han.

Snusmusmrikken

I Hyper Games sitt nyeste spill styrer du Snusmumriken fra Tove Janssons barnebøker.

Foto: Hyper Games

– Uten det blir det overveldende og lite motiverende. Mennesker liker rammer, kanskje mer enn autoritet. Betydningen av viljestyrke er overdrevet.

Intellektuell latskap

Filosof Larsen mener at dette prosjektet kan sammenlignes med en selvpåført avhengighetslidelse.

– Hva er det som kjennetegner en avhengighetslidelse? Det er at man begynner å organiser hele livet sitt rundt ett element. Hos en alkoholiker kan det være alkoholen, hos en arbeidsnarkoman er det jobben. Hos deg ble det da helsen, påpekte han.

– Menneskelivet er rikt og rotete og komplekst. Det er det endimensjonale her som gjør at dette prosjektet virker lite attraktivt, forklarer han.

Filosofen påpeker at han ikke har noen innvendinger mot at folk bruker KI i forsøk på å finne egnede midler til å nå sine mål.

– Det virkelig store problemet er at vi kan bli så intellektuelt late at vi også lar den diktere målene våre.

– Kanskje du heller skal spørre den om hvordan du kan realisere et mer variert liv hvor helse ikke er så forbannet viktig?

Store forbedringer raskt

Filosofen hadde helt rett i at fokuset på sunnhet ble veldig ensrettet og altoppslukende. Det var et ganske kjedelig liv, selv om jeg følte meg bra.

Etter nesten tre måneder med dette prosjektet gikk det faktisk så langt at jeg for første gang i mitt 33 år lange liv vurderte om jeg skulle begynne å snuse.

Jeg har aldri prøvd snus én eneste gang, men den totale mangelen på små gleder i hverdagen drev meg nesten inn i snusens favn.

Heldigvis var det bare en uke igjen av programmet da denne tanken meldte seg. Da skjønte jeg at det var på tide å runde av.

Etter at jeg var ferdig med de tre månedene føltes det litt som å melde seg ut av en sekt.

Meg som går til jobben

Det føltes veldig godt å slutte på ChatGPT-programmet.

Foto: Stina Haugen / NRK

Jeg ble overveldet av friheten. De første tre dagene stupte alle sunnhetsindikatorene bratt nedover.

Søvnkvaliteten røyk, body batteriet kollapset, kostholdet gikk rett til helvete. Og det føltes helt fantastisk.

Publisert 01.01.2025, kl. 16.56

Read Entire Article