Da alt så ut til å være så bra

Mikael Dorsin (til venstre) og Alfred Johansson på vei hjem fra siste seriekamp i fjorårssesongen. Foto: TERJE SVAAN

KOMMENTAR: Ski-VM, Rosenborg og Kolstad. Rakner alt i Trøndelag? Neida, vi har Klæbo, Hedegart og Sørloth.

Det var så mye oppløftende på denne tiden i fjor. Rosenborgs ferske trener Alfred Johansson var i ferd med å vinne hele Trøndelag. Støtt ved hans side sto sportssjef Mikael Dorsin.

Ved fergekaia på Kanestraum, på vei hjem fra siste seriekamp mot Kristiansund, la Dorsin arma rundt skuldra på sin svenske makker.

Gesten signaliserte samhold, styrke og trygghet.

Gjenoppbyggingen var i gang. Stemningen hadde snudd. Fjerdeplass i serien ble feiret med stor glede av supporterne. Unge profiler som Nypan og Broholm lokket publikum på Lerkendal og var hete salgsobjekter.

God stemning i Kristiansund etter fjorårets siste seriekamp for Rosenborg. Foto: Svein Ove Ekornesvaag / NTB

Med en svensk duo i ledelsen var Rosenborg tilbake mot gamle høyder.

Trodde vi.

Om noen måneder skulle Trondheim arrangere ski-VM. Vi hadde et håndballag som så ut til å fortsette ferden mot europatoppen. Til og med RBK-årsmøtet på nyåret signaliserte harmoni og fremtidstro.

Og da VM på ski ble åpnet på Torvet, tok det fullstendig av.

Det var et folkehav på Torvet under åpningsseremonien til ski-VM. Foto: Morten Antonsen

Trondheim var tilbake til 1997. Folkehav på Torvet og titusener samlet i Granåsen. Og en trøndersk skiløper som utrettet prestasjoner ingen tidligere har sett maken til.

Johannes Høsflot Klæbo befestet i 2025 posisjonen som trøndersk idretts største utøver. Store prestasjoner i verdensidretter som fotball og friidrett er årsak til at han får kamp nasjonalt.

Samtidig hadde noen mørke skyer tatt plass over trøndersk idrett mens publikum trosset vind og pøsregn for å følge skistjernene i VM.

Sander Sagosens exit fra Kolstad i februar var i realiteten kroken på døra for det ambisiøse prosjektet, som senere på året viste seg å ha vært både uforsvarlig og uansvarlig.

Og på VMs nest siste dag ble feststemningen snudd på hodet, da det norske hopplandslaget jukset i håp om å vinne gullmedaljer.

Verre er det vanskelig å få det i idretten.

Så kom våren og trøndersk idretts mest negative nyhet i 2025: Den skandaløse økonomihåndteringen i ski-VM.

Den ga stygge sår i Trondheims omdømme som arrangørby. Den påvirker rammene for barn og unge skiløpere i lang tid og den sørget for at Trondheim risikerer å bli strøket fra kartet som verdenscuparrangør i fremtiden.

Skistjernene kom tilbake til Granåsen under verdenscupen i desember. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Mens pengene forsvant fra VM, gikk det motsatt vei på Lerkendal, der begge de to gullkalvene ble solgt til utlandet for store summer.

Omtrent parallelt begynte dessverre Rosenborg å tape fotballkamper altfor ofte.

Stemningen fra fergeleiet på Kanestraum var borte i det sensommer gikk over til høst.

Ikke bare slet RBK med poengfangsten. Det tradisjonelle angrepsspillet, som store deler av publikum hadde en forventning til at Johansson skulle terpe inn, var usynlig. Prestasjonene sviktet.

Det begynte å sive ut historier om misnøye og dårlig stemning.

Der bildet av Johansson og Dorsin i fjor signaliserte samhold, styrke og trygghet, var det i løpet av ett år blitt motsatt.

Klubbledelsen begynte å fokusere på lekkasjer. Kaptein Ole Selnæs kalte andre i gruppa for «rotter».

Ole Selnæs gikk hardt ut etter lekkasjer på Lerkendal. Foto: Martin Strøm

Nesten seks år etter at han ble presentert som Rosenborgs sportslige leder, kalte klubben i oktober inn til pressekonferanse for å fortelle at Dorsins tid var over.

De seks årene blir stående som den aller tyngste perioden i Rosenborgs moderne historie. RBK har ikke tatt hjem en eneste tittel siden 2018.

Da han dagen etterpå ble spurt om han hadde fått for lite ros, trakk Dorsin frem det å skape en identitet, få et velfungerende akademi, få frem salgbare spillere og få på plass en økonomi som gjør det mulig å satse i mange år fremover.

Han kunne ha brukt Sverre Nypan som prakteksemplet.

Rosenborg og Dorsin skal ha ros for å ha lyktes maksimalt med Nypan. Han utviklet seg i klubben, ble en bærebjelke på A-laget og ble solgt for vanvittig mye penger til utlandet. Det samme kan sies med Marius Broholm.

Marius Broholm (til venstre) og Sverre Nypan var brennhete på Lerkendal før sommeren. Foto: Christine Schefte

Derfor ble en av de siste nyhetsmeldingene i 2025 så tankevekkende.

Leo Dorsin, sønnen til Mikael og et av landets største talenter, valgte å forlate klubben i en alder av 16 år, før han i det hele tatt har rukket å debutere på A-laget. Det samme skjedde da 15 år gamle Patrik Tørset Johnsen gikk til RB Leipzig tidligere i år.

Sportssjefens sønn drar til danske Nordsjælland. Sett utenfra er det lett å tolke overgangen dithen at Rosenborg i løpet av de siste årene, tross suksessen med Nypan, ikke har evnet å få på plass et tilbud der en 16-åring fra tjukkeste Rosenborg-land ønsker å være.

Det er bekymringsfullt.

Fordi RBK er helt avhengig av å få maksimalt ut av denne type talenter, år etter år, både sportslig og økonomisk, om de skal kunne ta opp kampen mot norske konkurrenter som har store inntekter fra spill i Europa.

Leo Dorsin forlot Rosenborg til fordel for danske Nordsjælland. Foto: Aksel Murvold

Mens vi venter på hva RBKs nye sportssjef skal utrette, kan vi klamre oss til de som faktisk lykkes.

Klæbo blir en gullgarantist i OL, sannsynligvis etter å ha gått først opp toppen av monsterbakken i Tour de Ski på nyåret. I OL får han selskap av den kanskje mest spennende utøveren de siste ukene: Einar Hedegart. Til og med Emil Iversen ser ut til å få et comeback i internasjonale mesterskap.

Timon Haugan skal jakte gull i alpint. Senere på året skal Ironman-vinner Solveig Løvseth og Trøndelags friidrettsstjerne Håkon Moe Berg følge opp fjorårets bragder.

Og til sommeren skal Alexander Sørloth og Torbjørn Heggem spille fotball-VM for Norge.

Som på samme tid i fjor: Det er mye å glede seg til.