Colombias utanriksminister om truslane frå Trump: – Set verdsfreden i fare

1 day ago 7

Etter åtaket mot Venezuela i helga har USA allereie rokke å trua fleire andre land.

Eitt av dei er nabolandet Colombia.

– Colombia er også svært sjukt, styrt av ein sjuk mann som likar å laga kokain og selja det til USA. Han kjem ikkje til å gjera det særleg lenge, sa president Donald Trump sundag kveld.

Truslane har ikkje falle i god jord hjå politikarane i Colombia.

– Det er uakseptabelt, seier utanriksminister Rosa Yolanda Villavicencio i eit eksklusivt intervju med NRK.

En person sitter med ryggen til kameraet, og ser på en videosamtale på en mobiltelefon festet til et stativ. På skjermen er det en annen person som sitter på et kontor.

Ho meiner Trump har trua landet mellom anna fordi dei har vore kritiske til åtaket og til administrasjonen hans.

– Det set freden på denne halvkula i fare. Det set òg verdsfreden og heile verdas tryggleik i fare, seier utanriksministeren.

Colombias president Gustavo Petro har tidlegare sagt at han er klar til å ty til våpen viss Trump gjer alvor av truslane sine.

Dette må du vite om situasjonen i Venezuela

Hvorfor gikk USA til angrep?
USAs president Donald Trump har sagt at målet med angrepet var å få kontroll på Venezuelas president Nicolás Maduro.
I USA er Maduro blant annet tiltalt for «narkoterrorisme», og Trump hevder at Maduro leder et narkokartell som er terrorstemplet i USA.
Maduro avviser beskyldningene, og har tidligere uttalt at Trumps «krig mot narkotika» er et påskudd for å få kontroll over Venezuelas olje og å avsette ham som president.
Har USA lov til å gjøre dette?
Nei, mener alle ekspertene som NRK har snakket med i etterkant av angrepet.
Folkeretten, som alle FN-land plikter å følge, slår fast at bruk av væpnet makt overfor en annen stat ikke er lov. Det finnes to unntak: Ved selvforsvar, eller ved å få tillatelse fra FNs sikkerhetsråd.
I tillegg krenker militæroperasjonen med folkerettens prinsipp om statsoverhoders immunitet. Dette prinsippet innebærer at en sittende statsleder er beskyttet mot rettslig forfølgelse og arrestasjon av andre land.
USA argumenterer for at de ikke anser Nicolás Maduro som den rettmessige statslederen, og at han dermed ikke har immunitet, men det er fortsatt et brudd, ifølge ekspertene.
USA forsvarer handlingen som en legitim politiaksjon støttet av militære midler, og hevder at presidenten har konstitusjonell myndighet til å handle mot trusler mot rikets sikkerhet.
Hva vil USA med Venezuela?
Trump har varslet at USA vil styre landet «inntil videre» og at amerikanske selskaper skal ta kontroll over oljeressursene slik at de «flyter som de skal».
Venezuelas visepresident, Delcy Rodríguez, mener uttalelsene om olje beviser at angrepet aldri handlet om demokrati, men om et rent ressursran, og uttaler at «alt nå er avslørt».
Eksperter peker på at Trumps mål er å forme en ny regjering som sikrer amerikanske interesser og fjerner russisk og kinesisk innflytelse i regionen.
Hva skjer videre?
Trump har truet fungerende president Delcy Rodríguez med at hun vil betale en «enda høyere pris» enn Nicolás Maduro, dersom hun ikke gir etter for amerikanske krav.
Hun har på sin side bedt folket samle seg for å forsvare Venezuela og landets naturressurser. Eksperter peker på at Trump potensielt har forpliktet USA til en langvarig krig.
Midt i maktkampen er den humanitære bekymringen akutt; etter ti år med økonomisk kollaps og åtte millioner på flukt, frykter man at økt vold og politisk kaos vil føre til en forverret humanitær krise.

– Ekstremt alvorleg

Colombia er eit av fleire land som tidleg bad FNs tryggleiksråd om å kalla inn til møte om åtaket mot Venezuela.

Det var viktig for å ikkje «normalisera» åtaket, som utanriksministeren kallar ekstremt alvorleg.

– Sjølvsagt fryktar me at kva som helst kan skje, ein form for aggresjon, fordi avgjerdene til USAs president er ganske uføreseielege, seier Villavicencia.

Cúcuta ligg i Colombia, rett ved grensa til Venezuela. NRK og fleire nordiske medium har valt å halda seg på colombiansk side av grensa på grunn av tryggleik.

Difor har det vore viktig for Colombia å danna alliansar med andre land, seier Villavicencio, og nemner Spania, Chile og Brasil som døme.

Ho vonar at verdssamfunnet tar til motmæle mot handlingane til Trump.

– Me vonar at det internasjonale samfunnet hever stemma si så me kan stoppa denne eskaleringa. Fordi i denne augeblinken er det veldig farleg, seier ho.

Ventar mogleg flyktningstraum

Etter åtaket mot Venezuela har Colombia sendt militæret sitt til grensa.

Innbyggarar i grensebyen Cúcuta seier til NRK at dei aldri har sett like mykje militære i byen før. Det trass i at byen i fleire år har slite med kriminelle gjengar og geriljagrupper.

No er det både tanks og fleire soldatar på grensa.

Årsaka er mellom anna at Colombia fryktar vald frå væpna grupper som vil hemna seg på det amerikanske åtaket mot Venezuela.

Men òg fordi styresmaktene forventar ein mogleg straum av menneske som vil rømma frå Venezuela og uvissa der.

– Det er ein moglegheit me førebur oss på, seier utanriksministeren til NRK.

Flere personer står foran en militærkjøretøy på en gate. En kvinne tar et bilde med mobiltelefon, mens to menn snakker sammen. I bakgrunnen er det en stor plakat med teksten "Vuelve pronto Colombia te espera". Omgivelsene inkluderer grønne trær og andre kjøretøy. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Villavicencio peikar på at enn så lenge har fungerande president Delcy Rodríguez styring over militæret. Men det kan fort endra seg viss ho ikkje gjer som USA vil.

– Då kan dei rokka ved stabiliteten. Det kan føra til ei folkevandring, noko me ser som ei moglegheit, seier ho.

Dei siste åra har fleire millionar venezuelanarar forlate landet på jakt etter eit betre liv.

Men denne gongen må colombianske styresmakter òg tenka på ei anna gruppe: colombianarar som bur i Venezuela. Ifølge Villavicencio er det om lag 4 millionar menneske.

– Dei kan òg verta del av denne folkevandringa, seier ho.

Varsla demonstrasjonar

Førebels er det ganske roleg i grensebyen Cúcuta. Fleire enn vanleg kjem over grensa for å handla inn matvarer og andre ting dei treng, men dei fleste reiser heim igjen.

Seinare onsdag er det mogleg at det ikkje vert like roleg, iallfall ikkje i hovudstaden Bogotá.

Det er det varsla ein stor demonstrasjon mot det amerikanske åtaket på Venezuela.

– Eg trur det er ein domino-effekt av det som skjer i andre land, der folk har gått ut i gatene i store mengder for å protestera mot denne aggresjonen, seier Villavicencio.

En gruppe mennesker deltar i en demonstrasjon med venezuelanske flagg. De uttrykker støtte for en fri Venezuela, synliggjort gjennom flagg og plakat som heises. Bakgrunnen viser en bygning med statuer under en delvis skyet himmel. Folkemengden ser engasjert ut, og handlingen skjer utendørs. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Feiring kan straffast

Nokre mil over på venezuelansk side, i byen San Cristóbal, er det òg roleg førebels.

Det er fellesferie og lågare tempo i byen, trass i dei dramatiske hendingane dei siste dagane.

NRK har samarbeida med lokale journalistar for å høyra om kva vanlege venezuelanarar tenker om situasjonen. Fleire vil ikkje seia noko på kamera.

– Du blandar deg inn i ting som eg ikkje kan svara på, seier ein kjøpmann til teamet.

Det er heller ikkje noko openljos feiring i gatene. Ikkje demonstrasjonar heller, for den saks skuld.

Kanskje ikkje så rart. Ifølge Juan Carlos Palcencia har det kome strenge føringar frå styresmaktene:

– Det er eit dekret om unntakstilstand som underforstått seier at den som feirar Maduros avgang eller handlingane til USA, kan verta fengsla eller tiltalt for landsforræderi.

Interessert i kva som skjer i verda? Høyr på utanriksredaksjonens podkast:

Publisert 07.01.2026, kl. 22.55

Read Entire Article