4 hours ago
2
Kanadierne stemte for Mark Carney, men mest mot Donald Trump.
VINNER: De liberales leder Mark Carney avga sin stemme i hovedstaden Ottawa sammen med sin britiske kone, økonomen Diana Fox Carney. Foto: Sean Kilpatrick / Pa Photos / NTBDet er en oppsiktsvekkende historie. Ved årets begynnelse lå Det liberale partiet som da var ledet av mangeårig statsminister Justin Trudeau håpløst langt etter De konservative.
En svært presset Trudeau varslet sin avgang 6. januar, på et tidspunkt da De konservative hadde en ledelse på 26 prosentpoeng.
Den konservative lederen og statsministerkandidaten Pierre Poilievre ble stadig mer populær på et aggressivt anti-Trudeau-budskap, med hint av høyrepopulisme og en klar brodd mot «woke».
Trudeaus avgang endret ikke dynamikken på målingene. Det skjedde imidlertid den 20. januar, da Donald Trump ble tatt i ed for andre gang som USAs president.
Trumps aggressive linje mot sine tradisjonelle venner blant verdens demokratier, sjokkerte hele den vestlige verden. Truslene om å ta Grønland, ikke minst, men også den svært spesielle tonen mot Canada tok de fleste på sengen.
Trump omtalte det enorme nabolandet i nord som «USAs 51. stat» og Trudeau, som satt på oppsigelse, som «guvernør Trudeau», altså betegnelsen på den øverste lederen i de amerikanske delstatene.
Den overraskende og uhyrlige ordbruken mot USAs trofaste allierte i nord, førte raskt til økt kanadisk patriotisme og antiamerikanisme. Dermed havnet Poilievre på defensiven.
Da den tidligere sentralbanksjefen (både i Canada og i Storbritannia) Mark Carney ble valgt til ny partileder for De liberale 6. mars, fikk Poilievre dessuten en slagkraftig og svært anerkjent økonom som hovedmotstander. Carney overtok som statsminister 14. mars, og utlyste kort tid etter nyvalg i Canada.
Og Trump fortsatte å sjokkere kanadierne. Nå med nesten krigerske tollsatser og handelskrig, i tillegg til antydninger om at Canada burde annekteres av USA.
I SORG: Mark Carney la ned blomster til ære for ofrene etter at en mann kjørte bil inn i en folkemengde i Vancouver på søndag. 11 mennesker ble drept. Foto: Sean Kilpatrick / AP / NTBDenne politikken endret dynamikken i valgkampen totalt. Tre uker før valget ledet plutselig Carneys parti med seks prosentpoeng på målingene. Den sjarmerende og veltalende Carney la bort flere av Trudeaus minst populære saker, ikke minst på klimafeltet.
For Poilievre, som gjorde seg populær på å fremstå som Trudeaus rake motsetning, ble dette en lei nøtt å knekke.
Mannen som for fire måneder siden så ut til å kunne spasere rolig og motstandsløs inn i statsministerkontoret i Wellington Street i det sentrale Ottawa, var plutselig gårsdagens nyheter, stemplet – ikke helt rettferdig – som en «kanadisk Trump».
Inn mot valget har de to partiene nærmet seg hverandre, mens de mindre partiene har tapt oppslutning, noe som i hovedsak har tjent Carney og De liberale.
Valget ble således et statsministervalg mellom Carney og Poilievre – istedenfor et politisk oppgjør med Trudeau-æraen i kanadisk politikk, slik det lå an til før Donald Trump trampet som en mammut inn i kanadisk offentlighet og fyrte opp et helt folk.
Valgdagsmålingen tyder på at Carney og De liberale vinner flertallet i den føderale forsamlingen, muligens sammen med sosialdemokratene i NDP. Carney kan dermed etter alle solemerker fortsette som statsminister – og bli en ledende moderat figur på den internasjonale politiske scenen.
Canada er et av verdens rikeste land og skal som medlem av G7-gruppen være vertskap for årets toppmøte blant de mektigste demokratiske landene i verden. Møtet arrangeres i delstaten Alberta i juni. Det vil bli en mulighet for Carney virkelig å markere seg i verdenspolitikken.
Pierre Poilievre fikk en svært lite velkommen støtteerklæring fra Trump i går, og måtte rykke ut og be den amerikanske presidenten om å holde pølsefingrene unna Canadas indre anliggender.
Men selv om Poilievre har avvist alt prat om Canada som den 51. staten, var skaden allerede skjedd. For Poilievres statsministerdrøm brast i det Trump kom til makten. I stedet skal Canada styres av De liberale i nye fire år. Under ledelse av en svært kompetent statsminister som både i politikk og politisk stil er Donald Trumps rake motsetning.
Kanadisk politikk skaper sjelden store overskrifter. Men nå er det nye tider. Trump er upopulær på hjemmebane og har blåst nytt liv inn i moderate partier i flere vestlige land.
Og Mark Carney, som ble politiker først i år, skylder Trump en stor takk for at statsministerjobben nå er hans.
Så underlig det enn høres ut.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)