Byrådet tar grep om milliardregning etter VG-kartlegging

– Dette er et stort problem og det handler om at vi ikke har god nok kontroll over kostnadene knyttet til ressurskrevende helsetjenester, sier Korkunc.

VG publiserte i dag en kartlegging av private aktører i kommunenes dyreste helsetjenester. Oslo skiller seg kraftig ut – og flere bydeler sliter med kontroll av kvalitet og kostnader.

Seks av ti brukere i hovedstaden får sine tjenester fra private aktører. I resten av landet er tallet to av ti brukere.

– Jeg skal ha et møte med Velferdsetaten fredag angående denne saken. Jeg har allerede bedt om en skriftlig redegjørelse fra dem om det som fremkommer, men også om hva vi kan gjøre med dette fremover, sier Korkunc.

Tjenestene det er snakk om beløp seg til 3,1 milliarder i lønnsutgifter fordelt på 918 brukere i Oslo i fjor.

– Jeg vil vite om hvilke strakstiltak vi kan innføre, sier Korkunc.

Han vil også uoppfordret skriftlig redegjøre for bystyret om det som har kommet frem.

– Smådriftsulemper

Bildet som tegnes av flere bydeleder overfor VG, er at de har problemer med kapasiteten.

Men de er likevel lovpålagt å gi for eksempel heldøgnstjenester til personer med utviklingshemming og atferdsvansker.

Dette fører igjen til hastige enkeltanskaffelser fra private aktører, som de deretter har vanskelig for å kontrollere hva gjelder kostnader eller kvalitet.

– Dette ønsker jeg å gjøre noe med, sier Korkunc.

Han viser til at Oslo egentlig er 15 småkommuner med sine 15 bydeler.

– Vi er Norges største kommune, noe som burde tilsi stordriftsfordeler. Men måten vi har organisert kommunen på fører til smådriftsulemper. På akkurat dette feltet har dere avdekket at det er opptil 15 potensielt små og sårbare fagmiljøer, sier Korkunc.

Han forteller at det nye byrådet ønsker å se på hvordan kommunen er organisert, inkludert bydelsstrukturen, for å bøte på dette problemet.

Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc ble nesten arbeidsledig denne uken, men det borgelige byrådet unngikk både mistillitsforslag og budsjettkrise. Torsdag formiddag tok han derfor imot VG på sitt kontor. Foto: Jørgen Braastad / VG

– Forhandlingsposisjon

Helsebyråden erkjenner at mangel på plasser i kommunenes rammeavtaler er prekær, men forklarer at det nå er lyst ut flere.

– Er det ikke plass i rammeavtalen og man får inn en person som har behov nå, ja, da går bydelen til en privat aktør i en utrolig vanskelig forhandlingsposisjon. Du må da ta til takke med den prisen du får tilbudt, sier han.

Boligmangel til denne brukergruppen er også et problem. I det nylig vedtatte budsjettet ligger det tre boligprosjekter som skal gi flere plasser, i tillegg til ett boligprosjekt som ble vedtatt tidligere i år, ifølge Korkunc.

– Jeg vil ikke rette noen pekefinger mot bydelene. De gjør det beste de kan ut fra rammen og strukturen de har i dag. Det er nettopp derfor vi vil se på kommunens organisering, sier han.

Stor tilskuddsordning

VGs kartlegging tar utgangspunkt i de brukerne i norske kommuner som utløser refusjon gjennom en statlig tilskuddsordningStaten gir 80 prosent av lønnsutgiftene som overstiger 1,6 millioner kroner per bruker tilbake til kommunene. for ressurskrevende tjenester.

Helsedirektoratet, som forvalter ordningen, har ikke hentet inn en oversikt over hvor mange av disse som får sine tjenester fra private.

De viser kort til at regelverket fastsettes av Kommunal- og distriktsdepartementet.

<-Elise Husum

Avdelingsdirektør for tilskudd i Helsedirektoratet

– Det er opp til politikerne å avgjøre hvilke kostnader kommunen skal kunne få refundert, skriver Husum til VG.

NHO: «peke på-lek»

Tidligere statsråd Karita Bekkemellem er i dag leder for NHO Genoa, som organiserer helsebedriftene.

Hun reagerer på kartleggingen VG har gjort og uttalelser fra eksperter og Oslo-politikere.

– Hvis refusjonsordningen har noen svakheter, så skal vi være de første til å sette oss ned ved bordet og se på dette i samarbeid med stat og kommunene. Men refusjonsordningen er et gode for kommunene og for brukerne, som gjør at innbyggere med store hjelpebehov får dette, uavhengig av kommuneøkonomien, sier hun.

Karita Bekkemellem, leder NHO Genoa – her til til fots med Ole Erik Almelid, NHO-toppsjefen, under Arendalsuka i fjor. Foto: Helge Mikalsen / VG

Bekkemellem mener det pågår en «peke på-lek» hvor private ses på som et problem.

– Det er kommunene som setter krav til hva de private helsebedriftene skal levere, til hvilken pris og til hvilken kvalitet. Helsebedriftene leverer det kommunene vil ha, uttaler hun.

Hun mener at det ikke hadde vært mulig for norske kommuner å gi denne gruppen hjelpen de trenger, uten private aktører.

– Kommune-Norge kunne bygd opp disse tjenestene i egenregi, men det har de ikke klart, påpeker hun.

Helsebyråd Korkunc understreker også at det viktigste er et godt tilbud til brukere – uavhengig av om det skjer i offentlig eller privat regi.

– De private aktørene tilbyr en fleksibilitet og kapasitet som bydelene selv ikke alltid har, og kan bistå på kort varsel. Det er positivt for brukerne. Dette er først og fremst en utfordring for kommunens økonomi, sier han.