Byrådet: Krever svar om dyre helsetjenester innen februar

Saliba Andreas Korkunc tiltrådte som byråd for helse i oktober i fjor. Han har tidligere jobbet som statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Jørgen Braastad / VG

En VG-kartlegging viste at Oslo skilte seg ut kraftig ut i kjøp og kontroll av kommunenes dyreste helsetjenester. Helsebyråden har nå bestilt flere tiltak.

• Erlend Ofte Arntsen
• Ronny Berg

Torsdag 19. desember kl. 10:45

– Velferdsetaten har nå fått et skriftlig oppdrag med frist ut februar, hvor de skal se på hvilke tiltak som kan bli iverksatt på kort sikt – spesielt knyttet til dyre enkeltkjøp, sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H).

VG publiserte forrige uke en kartlegging av private aktører i kommunenes dyreste helsetjenester.

Oslo skiller seg kraftig ut – og flere bydeler sliter med kontroll av kvalitet og kostnader.

Seks av ti brukere i hovedstaden med behov for såkalt ressurskrevende helsetjenester får disse fra private aktører. I resten av landet er tallet to av ti.

Tjenestene det er snakk om beløp seg til 3,1 milliarder i lønnsutgifter fordelt på 918 brukere i Oslo i fjor.

– Det er et langt større potensial for samordning og samarbeid her. Brukerne må få god kvalitet på en ryddig måte, slik at bydelenes økonomi ikke går helt over styr, sier Korkunc.

Flyttet 45 mil: Kostnadene tredoblet

Hovedstaden sett fra Ekebergåsen. Foto: Jørgen Braastad / VG

– Ser med bekymring

Korkunc sa etter VGs publisering forrige uke at han ville ha strakstiltak for å bringe situasjonen under kontroll.

Velferdsetaten har en egen avdeling som jobber med anskaffelser og internkontroll av de 15 bydelenes kjøp av heldøgnstjenester til blant annet utviklingshemmede.

«Byrådsavdelingen ser med bekymring på påstandene i VG (fra bydelene, red.anm.) om at kostnadene ofte øker når en bruker mottar tjenester fra en privat tjenesteleverandør», skriver kommunaldirektør Svein Lyngroth i byrådsavdelingen for helse i det skriftlige oppdraget.

Velferdsetatens oppdrag blir å:

• Skaffe oversikt over antall brukere i bydelene som er på enkeltkjøp, samt antallet på rammeavtaler.
• Sammen med bydelene se på hvordan kvalitets- og kostnadskontrollen ved bruk av private tilbydere kan forbedres.
• Vurdere om etaten skal veilede bydelene også knyttet til kjøp og kontrakter for enkeltbrukere. I dag er etatens kontrollfunksjon primært knyttet til kjøp av store rammeavtaler som bydelene kan benytte seg av.
• Undersøke felles rutiner og malverk for alle 15 bydeler.

Nye rammeavtaler

Bildet som tegnes av flere bydeleder overfor VG, er at de har problemer med kapasiteten.

Men de er likevel lovpålagt å gi for eksempel heldøgnstjenester til personer som har behov for det. Dette fører igjen til hastige enkeltanskaffelser fra private aktører, som de deretter har vanskelig for å kontrollere hva gjelder kostnader eller kvalitet.

Det skriftlige oppdraget kommer etter et møte fredag forrige uke mellom helsebyråden og Velferdsetaten.

– Nye rammeavtaler er allerede utlyst. Dette vil øke kapasiteten betraktelig for heldøgnstjenester. Vi legger opp til at disse trer i kraft våren 2025. Det vil være viktig for å møte bydelenes prekære behov, som fører til kjøp av tjenester utenfor rammeavtaler, sier Korkunc.

Han understreker at Oslo trenger de private tilbyderne.

– Men du får aldri bedre tjenester enn de du bestiller, sier Korkunc.

Bergen: Politiske føringer

I Bergen får én av ti brukere sine tjenester fra private leverandører.

– Politiske føringer for kjøp av tjenester fra privatkommersielle foretak er en viktig forklaring på forskjellen det vises til mellom Bergen og Oslo, sier Endre Hovland, kommunikasjonssjef i byrådsavdelingen for eldre, helse og omsorg.

I 2020 ble det bestemt at rammeavtaler med privatkommersielle skulle avvikles. På den andre siden ble det etablert kommunale avlastningsboliger i Bergen.

– Nedgangen har vært knyttet til at slike kjøp har medført svært høyde kostnader, sier Hovland.

Bergen har mange boliger til personer med utviklingshemming, sammenlignet med andre storbyer, oppgir han. Det finnes i dag 90 kommunale bofellesskap i Bergen.

– Vi mener også at ansatte med høy kompetanse i kommunens enheter gjør oss mindre avhengige av å kjøpe tjenester hos private, sier Hovland.